Avansert søk

152 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

fjæreknapp, fjøreknapp

substantiv hankjønn

Opphav

av fjære (1

Betydning og bruk

strandplante i kurvplantefamilien med smale flikete (2) eller finnete blader og gule blomster;
Cotula coronopifolia

erteplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;

ert 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ertr flertall

Betydning og bruk

  1. ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) brukt til mat
    Eksempel
    • gule og grønne erter;
    • erter, kjøtt og flesk;
    • tørkede erter;
    • ordene rant ut av henne som erter av en sekk

dylle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dylla

Betydning og bruk

slekt av store planter i kurvplantefamilien med gule blomster i halvskjerm;
Sonchus

dill 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme form i dansk, tysk og engelsk; trolig samme opprinnelse som dylle

Betydning og bruk

  1. ettårig krydderplante i skjermplantefamilien med finnete blader og gule blomster;
    Anethum graveolens
  2. blad og blomster av dill (1, 1) brukt til krydder
    Eksempel
    • sild i dill

denge

verb

Opphav

norrønt dengja

Betydning og bruk

  1. slå
    Eksempel
    • denge motstanderen;
    • de denger hverandre gule og blå
  2. bearbeide ved slag
    Eksempel
    • denge leire;
    • de dengte de våte klesplaggene mot steinen for å rense dem

Faste uttrykk

  • denge løs på
    slå hardt til
    • de begynte å denge løs på ham

burmeser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. katt med kort, blank pels og gule øyne, av en rase som stammer fra Thailand

bord 1

substantiv hankjønn

Uttale

bård

Opphav

av mellomnorsk borða i silkiborða; fra lavtysk ‘kant’

Betydning og bruk

  1. tøykant som har annen farge eller annet mønster enn resten av stykket;
    pyntekant
    Eksempel
    • gevanter med sirlige broderier og border
  2. rand eller kant som skiller seg ut
    Eksempel
    • hvite cowboyboots med gule border

blomkarse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nynorsk blom og karse

Betydning og bruk

klatrende prydplante med skjoldformede blad og oransje, gule eller røde blomster;
Tropaeolum majus

berberis

substantiv hankjønn

Uttale

bærˊberis

Opphav

gjennom tysk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. busk med lange grener og gule blomsterklaser;
    Berberis vulgaris

Nynorskordboka 80 oppslagsord

soleihov

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante i soleiefamilien med gule blomstrar og nyreforma blad;
Caltha palustris

soleie

substantiv hokjønn

Opphav

av sol (1 og auge (1

Tyding og bruk

(plante av) slekt i soleiefamilien;
Ranunculus
Døme
  • soleie har gule og kvite blomstrar

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!

fredlaus 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fredlaus (2

Tyding og bruk

fleirårig plante av slekta Lysimachia i nøkleblomfamilien med blad i krans og store, gule blomstrar;
Lysimachia vulgaris

fløyelsblom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med fløyelsliknande, gule og brune blomstrar av slekta Tagetes i korgplantefamilie

flamme 2

flamma

verb

Tyding og bruk

  1. brenne med lysande flamme (1, 1);
    Døme
    • bålet flamma
  2. lyse opp (med raude og gule fargar)
    Døme
    • sola flammar over øya
  3. syne teikn på sterk affekt;
    jamfør flammande
    Døme
    • auga flamma av raseri
  4. flette (band) i mange fargar

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • ta til å brenne kraftig igjen
      • brannen flammar opp;
      • bålet flamma opp att
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig kome til syne
      • sinne og hat flamma opp;
      • krigen flamma opp att;
      • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
    • brått syne teikn på sterk affekt
      • auga flamma opp

fjøreknapp, fjæreknapp

substantiv hankjønn

Opphav

av fjøre (1

Tyding og bruk

strandplante i korgplantefamilien med smale flikete (2) eller finnete (1 blad og gule blomstrar;
Cotula coronopifolia

fjellfiol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante i fiolfamilien med gule blomstrar;
Viola biflora

erteplante, erterplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;

ert 1, erter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ertr fleirtal

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) nytta til mat
    Døme
    • stua erter;
    • gule erter;
    • kjøpe erter;
    • ete kokte erter