Bokmålsordboka
dill 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dill | dillen | diller | dillene |
Opphav
samme form i dansk, tysk og engelsk; trolig samme opprinnelse som dylleBetydning og bruk
- ettårig krydderplante i skjermplantefamilien med finnete blader og gule blomster;Anethum graveolens
- blad og blomster av dill (1, 1) brukt til krydder
Eksempel
- sild i dill