Avansert søk

1350 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 1348 oppslagsord

forlovar

substantiv hankjønn

Opphav

av forlove (1

Tyding og bruk

  1. person som går god for at alle vilkår er oppfylte slik at eit giftarmål kan kome i stand;
    Døme
    • forlovaren til brudgommen;
    • vere forlovar i bryllaupet
  2. juridisk kausjonist i gjeldsspørsmål

bryggje opp til

Tyding og bruk

vere i ferd med å kome;
nærme seg;
Sjå: bryggje
Døme
  • det bryggjer opp til debatt;
  • det brygde opp uvêr

bryggje 2, brygge 2

bryggja, brygga

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; same opphav som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Tyding og bruk

  1. lage øl
    Døme
    • bryggje øl til jul;
    • bryggje og bake
  2. lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
    Døme
    • bryggje ein kopp kaffi

Faste uttrykk

  • bryggje opp til
    vere i ferd med å kome;
    nærme seg
    • det bryggjer opp til debatt;
    • det brygde opp uvêr
  • bryggje på
    • vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
      • eg trur eg bryggjer på noko
    • førebu, planleggje
      • det er noko nytt ho bryggjer på
  • bryggje saman
    lage til i ei snøggvending;
    dikte, røre i hop

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

brennpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt der lysstrålar møtest etter å ha gått gjennom ei samlelinse eller vortne reflekterte frå ein holspegel;
  2. nemning for eit visst punkt i eit kjeglesnitt
  3. i overført tyding: sentrum for noko viktig eller interessant;
    Døme
    • kome i brennpunktet for ein konflikt

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

førsteplass, fyrsteplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plassering som nummer éin i konkurranse
Døme
  • kome på førsteplass i rennet;
  • ta førsteplassen

oppkomst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å kome opp;

oppkøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta sertifikat;
  2. trening for å kome i form til konkurransar
    Døme
    • byrje oppkøyringa til VM-sesongen

opponere

opponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje opp imot’

Tyding og bruk

  1. seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
    Døme
    • opponere mot alt og alle

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere frå auditoriet