Nynorskordboka
oppkøyring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei oppkøyring | oppkøyringa | oppkøyringar | oppkøyringane |
Tyding og bruk
- det å ta sertifikat;jamfør køyre opp (2)
- trening for å kome i form til konkurransar
Døme
- byrje oppkøyringa til VM-sesongen