Avansert søk

338 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

kvestelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kroppslig skade
Eksempel
  • bli påført store kvestelser;
  • indre kvestelser

kroppshule, kroppshole

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hulrom i kroppen som inneholder de indre organer

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

kronblad

substantiv intetkjønn

Opphav

av krone (1

Betydning og bruk

farget blad i den indre kransen i et dobbelt blomsterdekke
Eksempel
  • en blomst med gule kronblad

kjernehus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

indre del av en kjernefrukt;
jamfør frøhus

kjerne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjarni; beslektet med korn

Betydning og bruk

  1. frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
  2. innerste, sentrale del av noe
  3. sentrale personer i lag, parti eller lignende
    Eksempel
    • den harde kjernen av demonstranter;
    • han tilhører partiets indre kjerne
  4. viktigste innhold;
    Eksempel
    • sakens kjerne

kirkerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling av rettsregler som både gjelder det indre livet i en kirke og forholdet til andre trossamfunn og staten;
jamfør kanonisk (1)

kirkerom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det indre av en kirke
Eksempel
  • i kirkerommet brenner det små lys

EØS

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet;
samarbeid mellom EU og EFTA, særlig om handel på et indre marked

etterretningstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virksomhet som samler inn opplysninger om indre og ytre fiender, andre stater og lignende
Eksempel
  • drive hemmelig etterretningstjeneste;
  • terrorplanen ble avslørt av etterretningstjenesten

Nynorskordboka 170 oppslagsord

kvekar

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk quaker, av quake ‘skjelve (for Gud)'

Tyding og bruk

medlem av eit protestantisk kyrkjesamfunn som avviser alle ytre autoritetar, seremoniar og sakrament, stifta i England i 1649
Døme
  • kvekarane stør seg til Bibelen og det indre lyset

kvik 1, kvike 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kvik (2 opphavleg ‘levande kjøt’; jamfør kvikk

Tyding og bruk

levande kjøt under neglene eller i indre del av hov eller klauv
Døme
  • skjere i kviken

kohesjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør koherens

Tyding og bruk

  1. kraft som held molekyla i eit stoff saman
  2. det å halde noko saman;
    samanheng
    Døme
    • den indre kohesjonen i desse frasane verkar laus

kronblad

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krone (1

Tyding og bruk

farga blad i den indre kransen i eit dobbelt blomsterdekke
Døme
  • gule kronblad

kroppshole, kroppshòle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

holrom som inneheld dei indre organa i kroppen

konflikt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confligere ‘støyte saman’

Tyding og bruk

  1. strid mellom personar, grupper eller statar;
    samanstøyt
    Døme
    • væpna konflikt;
    • det var open konflikt mellom brørne;
    • løyse ein fastlåst konflikt;
    • kome i konflikt med politiet
  2. motsetning, manglande samsvar
    Døme
    • utbygginga kjem i konflikt med naturverdiane;
    • ein indre, psykisk konflikt

kjernehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

indre del av ei kjernefrukt;
jamfør frøhus

kjempe 2

kjempa

verb

Opphav

av lågtysk kempen; samanheng med kamp (1

Tyding og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Døme
    • kjempe på tørre nevar;
    • kjempe ved fronten
  2. kappast, konkurrere
    Døme
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • kjempe for fridom;
    • ha ei sak å kjempe for;
    • kjempe mot overmakta
  4. prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • ha indre konfliktar å kjempe med;
    • kjempe med gråten

kyrkjerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det indre av ei kyrkje
Døme
  • kyrkjerommet er vakkert pynta

kyrkjerett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

samling av rettsreglar som både gjeld det indre livet i ei kyrkje og tilhøvet til andre trudomssamfunn og staten;
jamfør kanonisk (1)