Nynorskordboka
koherens
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein koherens | koherensen | koherensar | koherensane |
Opphav
frå latin , av cohaerere ‘henge saman’Tyding og bruk
samanheng, til dømes i tekst, tale eller argumentasjon