Avansert søk

231 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

traversere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra senlatin

Betydning og bruk

  1. gå på tvers, skrå over;
    ta seg framover en travers (3)
  2. i ridning: stille hesten i sidestilling ved overgang fra for eksempel galopp til trav eller gang

tan 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þǫn femininum ‘spile, fjøl til å strekke ut skinn på’

Betydning og bruk

  1. strekking
  2. sprang eller løp
    Eksempel
    • hesten kom i fullt tan

syllabisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra gresk av syllabe ‘stavelse’

Betydning og bruk

som danner en egen stavelse, stavelsesdannende
Eksempel
  • i ordet ‘hesten’ uttales ‘hest’n’ med syllabisk ‘n’

svepe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt svipa

Betydning og bruk

pisk med reim på skaft
Eksempel
  • smelle med svepa;
  • drive hesten fram med svepa

stige 2

verb

Opphav

norrønt stíga

Betydning og bruk

  1. bevege seg med ett eller få skritt
    Eksempel
    • stige av sykkelen, hesten;
    • vær så god, stig inn, stig på;
    • stige opp på talerstolen;
    • stige over gjerdet;
    • stige til hest
  2. bevege seg oppover
    Eksempel
    • sola stiger dag for dag;
    • vannet steg;
    • stige til værs;
    • veien stiger bratt oppover;
    • temperaturen stiger;
    • nivået har steget;
    • stige i gradene
  3. Eksempel
    • larmen steg og steg;
    • prisene stiger;
    • stige i verdi
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • i stigende grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp, vise seg

steile 2

verb

Opphav

av steil

Betydning og bruk

  1. reise seg på bakbeina
    Eksempel
    • hesten steilet
  2. reagere sterkt
    Eksempel
    • jeg steilet da jeg fikk høre prisen

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjettoverskride;
      • alle hoteller er sprengthelt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt

sprangridning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

form for ridesport der hesten skal hoppe over forskjellige hindre

spore 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spori

Betydning og bruk

  1. takket hjul på ridestøvel
    Eksempel
    • gi hesten av sporene
  2. klo på innsiden av mellomfoten hos hønsefuglhanner

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten, spenne
    Eksempel
    • sparke en på leggen;
    • sparke etter en;
    • sparke til en ball;
    • sparke fotballspille;
    • hesten sparket bakut;
    • sparke bein under ense spenne (3
  2. gi sparken
    Eksempel
    • bli sparket på dagen

Faste uttrykk

  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten

Nynorskordboka 148 oppslagsord

hefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • all snøen førte til mykje hefte i arbeidet;
    • det blir ikkje noko hefte med å ha dei med
  2. noko som heftar, hindrar, stengjer;
    stad som det er vandt å kome frå
    Døme
    • hesten sprang ifrå meg til han kom til eit hefte
  3. plikt som kviler på ein fast eigedom, til dømes lån eller avgrensing av bruken;
  4. samling av ark, blad eller blankettar som er hefta saman;
    mindre, uinnbunden bok
    Døme
    • første hefte i serien kjem i januar

hinder

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hindr

Tyding og bruk

  1. det å hindre eller bli hindra
    Døme
    • vere til hinder for nokon
  2. noko som hindrar
    Døme
    • eit uoverstigeleg hinder
  3. i hestesport, friidrett og liknande: kunstig oppbygd hindring
    Døme
    • hesten reiv siste hinderet;
    • 3000 m hinder

halvblods

adjektiv

Tyding og bruk

som er avkom etter kryssing av to rasar
Døme
  • denne hesten er halvblods fordi den er ei kryssing mellom fullblodsrase og kaldblodsrase

hardleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. noko hard, skarp, ofseleg;
    om person:
    • sjå hardleg utsjå stiv, morsk ut
  2. òg om hending, høve, sjanse, særleg upersonleg:
    • det ser hardleg utheller stygt, spøke ut
  3. som adverb: hardla
    • hesten hans er hardleg gildare enn min

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • rykande ruinar;
    • omnen ryk
      • rykande ferskheilt fersk
  2. Døme
    • hesten er så varm at det ryk av han
  3. drive tett i lufta
    Døme
    • sjøen raukjamfør rok;
    • rykande fok;
    • prisane rauk i vêret
    • styrte fram, kaste seg over
      • ryke i hop (i slagsmål)
    • falle
      • ryke over ende;
      • ryke i golvet
    • tape (2
      • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
      • ryk og reis!ha deg unna!; dra dit peparen gror!
  4. slitne, breste, gå i stykke
    Døme
    • tauet, koppen rauk (sund);
    • venskapen vil ryke;
    • der rauk den sjansengjekk tapt

Faste uttrykk

  • ryke opp
    blåse opp (til storm)
  • ryke uklar
    bli uvener

handikap, handikapp

substantiv inkjekjønn

Uttale

hænˊdikæp

Opphav

etter engelsk handicap, opphavleg hand in the cap ‘handa i lua’

Tyding og bruk

  1. i idrett (til dømes riding, seglsport eller golf): tiltak for å jamne ut vinnarsjansane i ein konkurranse ved at svakare deltakarar får føremoner (til dømes fleire slag i golf), eller at dei sterkaste får tilleggsvanskar (til dømes distansetillegg i travsport)
    Døme
    • eit løp med handikap;
    • hesten starta med 20 meter handikap
  2. ulagleg omstende;
    Døme
    • dårlege språkkunnskapar er eit stort handikap i ein slik jobb
  3. eldre nemning for funksjonshemming

beina

adjektiv

Opphav

av bein (1

Tyding og bruk

  1. skapt på ein viss måte med omsyn til bein
    Døme
    • hesten er godt beina
  2. brukt som etterledd i samansetningar: med bein (1, 5) som er slik som førsteleddet nemner; jamfør -beint

grime 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gríma

Tyding og bruk

  1. hovudlag (1) av reimar eller band, særleg brukt til å leie etter
    Døme
    • setje grime på hesten
  2. strime i andletet
    Døme
    • ha grimer av sot
  3. karm, ramme (til ymse føremål);
    grunnstokkar i ei trebygning

grime 2

grima

verb

Tyding og bruk

leggje grime (1, 1)
Døme
  • grime hesten

greie 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt greiði

Tyding og bruk

hestesele med utstyr
Døme
  • leggje greiet på hesten