Bokmålsordboka
tan 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tan | tanet | tan | tanatanene |
Opphav
norrønt þǫn femininum ‘spile, fjøl til å strekke ut skinn på’Betydning og bruk
- strekking
- sprang eller løp
Eksempel
- hesten kom i fullt tan