Avansert søk

150 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

Nynorskordboka 103 oppslagsord

verd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verǫld av verr ‘mann’ og ǫld ‘alder’; eigenleg ‘menneske-, tidsalder’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verda skal gå under;
    • det finst verder bortanfor vår verd
  2. særleg i bunden form eintal: jorda; jamfør jord (1);
    jordkula; jamfør jordkule
    Døme
    • alle land i verda;
    • folk frå heile verda;
    • frå alle kantar av verda
    • ved uventa møte mellom folk:
      • verda er ikkje stor!
      • eg gjer det ikkje for alt i verdaikkje for nokon pris
    • område utanfor heimstaden, det store utland
      • dra, reise ut i verda;
      • den store, vide verda
    • stivna genitiv:
      • til verdsens ende
    • del av jorda
      • den tredje verdau-landa i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verdalanda med demokratisk styreform
    • i spørjande utrop:
      • kva i all verda er det du gjer?
  3. alle menneske
    Døme
    • ei heil verd ynskjer fred;
    • ei heil verd i sorg
  4. særleg i bunden form eintal: tilværet, livet
    Døme
    • draumeverd;
    • dyreverd;
    • forretningsverd;
    • setje barn til verda;
    • kome seg fram i verda;
    • ikkje greie alt her i verda;
    • ta verda som ho kjem;
    • trekkje seg attende frå verdaisolere seg;
    • få ei sak ut av verda;
    • leve i to ulike verderha ulike livsformer;
    • som å kome til ei anna verd
    • i nektande utrop:
      • selje garden? – Aldri i verda!
  5. Døme
    • før i verda

Faste uttrykk

  • den fjerde verda
    (restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad
  • den gamle verda
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verda
    Amerika og Australia
  • forlate verda
    døy
  • forsake denne verda
    gje avkall på det verdslege livet
  • kome til verda
    bli fødd

ultramarin 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av ultra- og marin eigenleg ‘frå andre sida av havet’, av di stoffet kom frå Asia

Tyding og bruk

sterkt blått fargestoff

tåre

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg fleirtal av tår (1

Tyding og bruk

  1. drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og som kan renne frå auga ved sinnsrørsle, smerte eller pårøyning
    Døme
    • gråte, le så tårene renn;
    • ta i, slå seg så tårene sprett;
    • få tårer i auga (av sorg e l)
    • auga fyllest med tårer;
    • tørke tårer (frå kinnet)

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    gråte, syrgje av di (noko er hendt)
  • spare tårene sine
    ikkje gråte i utrengsmål; ikkje hykle at ein er lei seg e l
  • ta til tårene
    byrje å gråte

tøven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om føre: laus og lei å gå i (av di ein ikkje får særleg fråspark)
  2. som har det med å tøve (3);

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; eigenleg perfektum partisipp av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli trøytt av el. etter turen;
    • trøytt i føtene
  2. Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. Døme
    • livstrøytt;
    • skuletrøytt;
    • vere trøytt av livet
  4. Døme
    • trøytt arbeid, stemning, fest;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei, miste interessa

trias

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå gresk av di perioden er delt i tre fasar; sjå triade

Tyding og bruk

tilbakeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko går tilbake (5) eller utviklar seg i ugunstig retning
    Døme
    • eit tilbakeslag i økonomien
  2. teknisk: det at eit motorstempel slår hardt tilbake (3) i staden for framover (av di tenninga kjem for tidleg);

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Tyding og bruk

i samanlikning:
Døme
  • til – tildess – dess, di – di; sjå dess (3;
  • til lenger det leid, til sintare vart han

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengarrekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er taldedi tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygdabli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappanelure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere

so snart, så snart

adverb

Opphav

av (5 og snar (2

Tyding og bruk

  1. snøggast
    • la oss kome oss vekk so snart (som) mogleg
  2. som konjunksjon: omgåande, straks (3
    • so snart eg høyrer frå deg, skal eg ta opp saka di