Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
93 treff
Bokmålsordboka
48
oppslagsord
fortgang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
tysk
‘bortgang, framgang’
Betydning og bruk
fart
(4)
,
tempo
Eksempel
få
fortgang
i arbeidet
;
etter at han kom med i komiteen, ble det
fortgang
i sakene
Faste uttrykk
gjøre fortgang med
skynde på,
forsere
kommunen gjorde fortgang med arbeidet med ny vei
Artikkelside
forrykende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ryke
;
fra
foreldet
forryke
‘forsvinne som en røyk’
Betydning og bruk
med stor kraft, hastighet eller med mye energi
;
voldsom
,
overordentlig
,
heidundrende
Eksempel
et
forrykende
uvær
;
en
forrykende
spurt
;
løpe i et forrykende tempo
;
en forrykende fest
;
et forrykende show
brukt forsterkende som
adverb
bli
forrykende
sint
;
innlede sesongen forrykende
;
kjøre forrykende
Artikkelside
eksplodere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
eks-
og
plaudere
‘klappe’
Betydning og bruk
sprenges brått etter oppbygging av trykk
;
smelle
(
2
II)
;
jamfør
detonere
(
1
I)
Eksempel
granaten eksploderer
;
flaskene kan eksplodere i varmen
;
eksplodere uten forvarsel
la følelser få brått utløp
Eksempel
eksplodere
i sinne
;
eksplodere
av latter
øke tempo eller intensitet brått
Eksempel
eksplodere
i en spurt
;
etterspørselen har eksplodert
Artikkelside
dynamikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
dynamikos
,
adjektiv
av
dynamis
‘kraft’
Betydning og bruk
i fysikk: lære om sammenhengen mellom bevegelse og
kraft
(
1
I
, 1)
;
jamfør
kinematikk
lære om styrkegradene i musikk og hvordan en bruker dem
Eksempel
framføringen hadde fine nyanseringer i dynamikk og tempo
handlekraft
,
energi
(3)
,
driv
(
2
II
, 1)
Eksempel
systemets indre
dynamikk
;
spillets
dynamikk
Artikkelside
drepende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som volder døden
Eksempel
et
drepende
skudd
nådeløs
,
tilintetgjørende
Eksempel
et
drepende
blikk, svar
;
sette opp et
drepende
tempo
;
drepende
kritikk
;
drepende
varme
brukt som
forsterkende
adverb
: uutholdelig
drepende
kjedelig
Artikkelside
bedagelig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
bedaˊgeli
Opphav
av
tysk
bedächtlich
Betydning og bruk
langsom og rolig
;
makelig
(3)
Eksempel
et
bedagelig
tempo
brukt som adverb
hesten luntet
bedagelig
av sted
Artikkelside
andante
2
II
adverb
Uttale
andanˋte
Opphav
fra
italiensk
andare
‘gå’
Betydning og bruk
i musikk: i forholdsvis langsomt tempo, rolig
Artikkelside
adagio
2
II
adverb
Uttale
adaˊdsjio
;
adaˊdsjo
Opphav
fra
italiensk
, av
ad
‘til’ og
agio
‘ro’
Betydning og bruk
i musikk: rolig
tempo
, langsomt
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
dynamikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
dynamikos
,
adjektiv
av
dynamis
‘kraft’
Tyding og bruk
i
fysikk
: lære om samanhengen mellom rørsle og
kraft
(
1
I
, 1)
;
jamfør
kinematikk
lære om styrkegradene i musikk og korleis ein bruker dei
Døme
framføringa hadde fine nyanseringar i dynamikk og tempo
handlekraft
,
energi
(3)
,
driv
(
2
II
, 1)
Døme
dynamikken i aksjonen
;
prosjektet har sin eigen dynamikk
Artikkelside
bedageleg
adjektiv
Vis bøying
Uttale
bedaˊgeleg
Opphav
av
tysk
bedächtlich
Tyding og bruk
makeleg
(3)
;
seinvoren
Døme
halde eit
bedageleg
tempo
brukt som adverb
hesten lunta bedageleg av stad
Artikkelside
andante
2
II
adverb
Uttale
andanˋte
Opphav
av
italiensk
andare
‘gå’
Tyding og bruk
i
musikk
: i heller langsamt tempo
;
roleg
Artikkelside
andante
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
andanˋte
Opphav
substantivering av
andante
(
2
II)
Tyding og bruk
(ofte del, sats av større) musikkstykke som skal spelast
andante
(
2
II)
mindre parti som skal spelast i tempo
andante
(
2
II)
Artikkelside
adagio
2
II
adverb
Uttale
adaˊdsjio
;
adaˊdsjo
Opphav
frå
italiensk
, av
ad
‘til’ og
agio
‘ro’
Tyding og bruk
i
musikk
: i roleg tempo
;
langsamt
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100