Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
308 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

nøkkelhull, nøklehull, nøkkelhøl, nøklehøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

åpning i en lås til å stikke nøkkelen i
Artikkelside

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (1

Betydning og bruk

stikke, piple, sive (ut)
Eksempel
  • klærne tyter ut av kofferten;
  • han klemte på bæret så saften tøt ut
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cursus ‘løp’

Betydning og bruk

  1. retning (1) for bevegelse;
    Eksempel
    • holde en nordlig kurs;
    • stikke ut kursen;
    • skiløperne kom ut av kurs i uværet;
    • sette kursen hjem
  2. retning for utvikling;
    Eksempel
    • selskapet måtte justere kursen;
    • hun endret historiens kurs
  3. gjeldende pris på penger, verdipapirer og lignende
    Eksempel
    • kursen på norske kroner er stabil;
    • aksjene har steget i kurs
  4. enkelt ledning i et elektrisk system;

Faste uttrykk

  • legge om kursen
    • forandre retning
      • skipet la om kursen noen grader
    • forandre plan eller holdning
      • regjeringen må legge om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast holdning eller plan
    • skipet holdt stø kurs;
    • laget har stø kurs mot opprykk
  • stå høyt i kurs
    være høyt verdsatt;
    være godt likt
    • fotballspilleren står høyt i kurs hos fansen
Artikkelside

kyndel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kyndill; jamfør kandelaber

Betydning og bruk

stikke til å lyse eller tenne med;
Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (1)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

vepsebol

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bol (2, 1) der et samfunn av veps holder til
  2. i overført betydning: sted eller situasjon preget av sterk uenighet eller strid som det kan bli svært ubehagelig å blande seg inn i
    Eksempel
    • denne regionen har blitt et vepsebol

Faste uttrykk

  • stikke hånden inn i et vepsebol
    komme inn på et ømtålig emne, med stor fare for å volde sinne og uro
Artikkelside

kontrastere

verb

Betydning og bruk

danne motsetning;
stikke sterkt av mot hverandre
Eksempel
  • blusen som kontrasterer det svarte skjørtet
Artikkelside

kjepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keppr

Betydning og bruk

  1. stykke av kvistet gren;
    stav
    Eksempel
    • jage dyra med en kjepp
  2. eike (2 i hjul

Faste uttrykk

  • som kjepper i hjul
    i stor fart, uten vansker
  • stikke kjepper i hjulene for
    lage vansker for
Artikkelside

knive

verb

Betydning og bruk

  1. stikke med kniv
    Eksempel
    • knive noen ned
  2. konkurrere knivskarpt
    Eksempel
    • knive om førsteplassen
Artikkelside

Nynorskordboka 161 oppslagsord

nedi

preposisjon

Tyding og bruk

  1. nede i
    Døme
    • nøkkelen ligg nedi veska
  2. ned i
    Døme
    • dette nedi eit hol
  3. brukt som adverb: om rørsle ned i noko
    Døme
    • stikke eine foten nedi for å kjenne på vatnet
Artikkelside

kolonial 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stikke bort på kolonialen og kjøpe kaffi
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky/nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

stikke nasen fram

Tyding og bruk

markere seg, bli lagd merke til;
Sjå: nase
Døme
  • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
Artikkelside

klungergrein

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein på tornebusk
Døme
  • stikke seg på ei klungergrein
Artikkelside

nøkkelhol, nykelhòl, nykelhol, nyklehòl, nyklehol, nøkkelhòl, nøklehòl, nøklehol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opning i ein lås til å stikke nøkkelen i
Artikkelside

lyster

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ljóstr, av ljósta ‘slå, stikke’

Tyding og bruk

gaffelforma reiskap med tindar med mothakar, brukt til å stikke og fange fisk med
Artikkelside

kleie

kleia

verb

Opphav

norrønt klæja; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skrubbe for å hindre kløe;
    Døme
    • kleie nokon på ryggen;
    • kleie kua på halsen
  2. stikke, krisle i huda og liknande;
    kjenne kløe;
    Døme
    • det kleier i øyret;
    • eg kleier i øyret;
    • myggstikket kleier;
    • ullstrømpene kleier

Faste uttrykk

Artikkelside

lågmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein må kunne krevje eit lågmål av kunnskapar;
    • halde utgiftene på eit lågmål;
    • partiet er nede på eit lågmål i oppslutnad
  2. nedre grense for kva som er akseptabelt
    Døme
    • å stikke frå ansvaret er lågmål;
    • kommentaren ligg på eit moralsk lågmål
Artikkelside

kyndel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kyndill; jamfør kandelaber

Tyding og bruk

brennande stikke til å tenne og lyse med;
Artikkelside
Side 5 av 17