Artikkelside

Bokmålsordboka

fakkel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en fakkelfakkelenfaklerfaklene

Opphav

gjennom tysk Fackel; fra latin fax ‘fakkel’

Betydning og bruk

  1. stav eller bunt av tynne stikker som er innsatt med brennbart stoff;
    boks med brennstoff og kraftig veke til å tenne på ute
    Eksempel
    • bære fakler i demonstrasjonstog;
    • i oppkjørselen hadde de tent fakler;
    • de la ned blomster og tente en fakkel på ulykkesstedet
  2. i petroleumsvirksomhet: tårn som brukes til å brenne overskudd av olje og gass;
    jamfør fakle