Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
96 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
saldo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
italiensk
egentlig
‘fast, hel’
;
samme opprinnelse som
solid
Betydning og bruk
forskjellen mellom debet- og kreditsiden i et regnskap
;
avslutning
,
rest
Eksempel
saldoen
er kr 800
Artikkelside
pansring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å pansre
panser
Eksempel
en solid
pansring
Artikkelside
forse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
‘styrke’
Betydning og bruk
sterk side
;
styrke,
spisskompetanse
Eksempel
ha sin
forse
i et fag
;
solid forsvarsspill har alltid vært lagets store forse
Artikkelside
eierskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å eie noe
Eksempel
en bedrift med statlig
eierskap
;
blandet
eierskap
gir konsernet en solid finansiell stilling
Artikkelside
dollbord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
av
nederlandsk
dol
‘trenagle til å holde roret fast med’
;
jamfør
bord
(
2
II)
Betydning og bruk
solid plankegang som ligger oppå dekket langs skipssidene over endene på spantene på åpen trebåt
Artikkelside
defensiv
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
defˊfansiv
;
defˊfangsiv
Opphav
av
fransk
défendre
‘forsvare’
Betydning og bruk
preget av
forsvar
(1)
;
som har med forsvar å gjøre
;
til forskjell fra
offensiv
(
2
II)
Eksempel
en
defensiv
taktikk
;
et defensivt utsagn
;
en defensiv fotballspiller
;
laget er solid defensivt
Artikkelside
bunnsolid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
bunn
(
2
II)
Betydning og bruk
svært solid
Artikkelside
befeste
verb
Vis bøyning
Uttale
befesˊte
Opphav
fra
lavtysk
;
eller
tysk
‘gjøre fast’
Betydning og bruk
gjøre sterkere eller mer solid
;
styrke
(
2
II)
Eksempel
befeste sin posisjon
;
befeste
sitt ry
;
befeste inntrykket av Norge som et dyrt land
forskanse
Eksempel
befeste
en by
Artikkelside
bankbok
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bok som viser
saldo
på en
bankkonto
Eksempel
ha en solid bankbok
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
saldo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
eigenleg
‘fast, heil’
;
same opphav som
solid
Tyding og bruk
skilnaden mellom debet- og kreditsida i ein rekneskap
;
avslutning
,
rest
Døme
saldoen er 800 kr
Artikkelside
fullpanta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fullt sikra med pant
fullgod
,
dugeleg
;
ekte
(
2
II)
;
solid
Døme
ein fullpanta kar, jeger
som
adverb
: heilt ut
fullpanta god
Artikkelside
fråseggjord
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
gjere
Tyding og bruk
unnagjord
, fullført
Døme
onna er
fråseggjord
(fint) laga, velgjord, solid
;
forseggjord
Døme
ein
vel
fråseggjord
saum
Artikkelside
forse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘styrke’
Tyding og bruk
sterk side
;
styrke,
spisskompetanse
Døme
ha sin
forse
i eit fag
;
solid forsvarsspel har alltid vore den store forsen til laget
Artikkelside
defensiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
defˊfansiv
;
defˊfangsiv
Opphav
av
fransk
défendre
‘forsvare’
Tyding og bruk
prega av
forsvar
(1)
;
som har med forsvar å gjere
;
til skilnad frå
offensiv
(
2
II)
Døme
defensiv krig
;
ein defensiv taktikk
;
godt defensivt spel
;
ei defensiv utsegn
;
laget er solid defensivt
Artikkelside
byks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bykse
Tyding og bruk
brått og kraftig hopp
;
kast, sprang
Døme
gjere eit byks fram frå gøymestaden
;
partiet gjorde eit solid byks på meiningsmålingane
Artikkelside
blokk
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tyding 3 og 4 frå
engelsk
;
tyding 8 frå
fransk
Tyding og bruk
større (ofte firkanta) stykke
eller
ting av solid materiale, særleg stein
eller
betong
Døme
granitt bryt dei i blokker
stabbe
(
1
I
, 1)
som før vart brukt til halshogging
bygning i fleire etasjar og med mange bustader
Døme
ei frittliggjande blokk
;
eit kvartal med fleire blokker
;
bu i blokk
som etterledd i ord som
høgblokk
lågblokk
utmålt område for boring etter olje og gass
Døme
regjeringa deler ut blokker i Nordsjøen
heisemekanisme samansett av eit
blokkhus
(2)
med ei
eller
fleire runde skiver (trinser med spor for tau
eller liknande
) i og festekrok
eller
festering
reiskap, form til å vide ut sko, hattar og liknande med
ihophefta ark som lett kan rivast av eitt for eitt
Døme
journalisten hadde blokka si full frå intervjuet
samband mellom grupper, parti
eller
statar
Døme
den borgarlege blokka
einsarta
eller
samanhøyrande eining
Døme
reklameinnslaga skal sendast i blokker
Faste uttrykk
ha på blokka
sjå som mogleg
ha fleire namn på blokka
leggje hovudet på blokka
handle eller opptre på ein slik måte at ein er lett å gjere åtak på og kritisere
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100