Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 85 oppslagsord

kveld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kveld

Tyding og bruk

  1. tidbolk frå det mørknar til midnatt;
    jamfør aftan (1)
    Døme
    • laurdag kveld;
    • dei jobbar frå morgon til kveld;
    • trene om kvelden;
    • butikken stengde for kvelden;
    • dei held på til langt ut på kvelden;
    • to kveldar på rad;
    • dei møttest om kveldane
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god kveld!
  3. brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid;
    jamfør aftan (2)

Faste uttrykk

  • her ein kvelden
    ein av dei siste kveldane
  • i går kveld
    om kvelden dagen før i dag
  • i kveld
    om kvelden i dag
    • i kveld er det fullmåne
  • ta kvelden
    • slutte å arbeide for kvelden;
      kvelde (2)
      • klokka er fem og vi tek kvelden
    • slutte å verke
      • oppvaskmaskinen tok kvelden
    • døy;
      kvelde (4)
      • det er over femti år sidan han tok kvelden
  • til kvelds
    til kveldsmat;
    jamfør kvelds
    • ete graut til kvelds

kanskje

adverb

Opphav

av kunne (2 og skje

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje at noko er mogleg;
    Døme
    • ho kjem kanskje i morgon
  2. brukt for å stadfeste ei utsegn
    Døme
    • fekk eg ikkje rett, kanskje?

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Tyding og bruk

  1. som er elska, velsedd eller omtykt;
    høgt verdsett
    Døme
    • ein kjær gjest;
    • eit kjært minne;
    • ha noko kjært
    • brukt som substantiv
      • skiljast frå sine kjære
  2. brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
    Døme
    • kjære deg;
    • kjære Anne og Håvard
    • brukt som substantiv
      • god morgon, kjære
  3. Døme
    • ho vart kjær i han

Faste uttrykk

  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde

eittid, eitt-tid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tida rundt klokka eitt
Døme
  • eg har ein lunsjavtale i eitt-tida i morgon;
  • ulykka hende ved eitt-tida natt til tysdag

julemorgon, jolemorgon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

første juledags morgon

juledag, joledag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dag i juleveka
    Døme
    • ein av juledagane
  2. dagen etter julaftan, 25. desember;
    første juledag
    Døme
    • gå i kyrkja juledags morgon

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    • når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    • jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken

i alle høve

Tyding og bruk

i alle måtar;
i alle fall;
Sjå: høve
Døme
  • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon

jag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av jage

Tyding og bruk

  1. stor fart, driv
    Døme
    • hestane rasa av garde i vilt jag
  2. kvilelaus, oppjaga verksemd;
    Døme
    • mas og jag;
    • det var eit jag frå morgon til kveld
  3. det å spore opp og jage vilt;
    Døme
    • fare på jag

i morgon

adverb

Tyding og bruk

om neste dag;
om dagen etter;
om nærmaste framtid
Døme
  • i morgon tidleg;
  • i morgon ettermiddag;
  • i morgon kveld;
  • det får vere til i morgon;
  • i dag eg, i morgon du