Avansert søk

254 treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

leire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leira

Betydning og bruk

  1. fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som blant annet brukes til keramikk
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbunn som ligger tørr ved fjære sjø

leirdue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av leire (1

Betydning og bruk

rund, flat skål, opprinnelig av leire, som blir kastet opp i lufta som mål for (øvelses)skyting

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdannelse
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med

løvblåser, lauvblåser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maskin som blåser sammen løv som har flat på bakken

legge seg flat

Betydning og bruk

innrømme feil en har gjort;
Se: flat, legge
Eksempel
  • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold

klappe til

Betydning og bruk

slå hardt (med flat hånd);
Se: klappe
Eksempel
  • jeg ble så sint at jeg klappet til ham

klappe

verb

Opphav

norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
    Eksempel
    • publikum klappet og klappet;
    • sangeren ble klappet inn igjen på scenen
  2. slå flater mot hverandre;
    slå sammen
    Eksempel
    • klappe sammen boka;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jevne og banke til
    Eksempel
    • klappe til jorda rundt en plante
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Eksempel
    • klappe på skulderen;
    • klappe noen kjærlig på kinnet;
    • klappe hunden
  5. om fartøy: legge til
    Eksempel
    • båten klappet til kai
  6. om hjerte: slå urolig

Faste uttrykk

  • klappe sammen
    bryte sammen
    • da mannen døde, klappet hun helt sammen
  • klappe til
    slå hardt (med flat hånd)
    • jeg ble så sint at jeg klappet til ham
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen

krokodille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra gresk , av kroke ‘stein’ og drilos ‘orm’

Betydning og bruk

krypdyr av ordenen Crocodylia med lang, flat snute, lang hale og korte bein

kassett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , diminutiv av cassa ‘kasse’

Betydning og bruk

  1. beholder for film, lydbånd, video og lignende;
    jamfør kassettbånd
    Eksempel
    • musikken får du på både plate og kassett
  2. liten, flat kasse eller flatt hylster
    Eksempel
    • sette tidsskriftene i kassetter;
    • en kassett til lysbilder
  3. i arkitektur: firkantet fordypning i himling;
    jamfør kassett-tak

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanal

Betydning og bruk

  1. artillerivåpen som skyter med flat kulebane
    Eksempel
    • fyre av en kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyter ut noe
  3. hardt skudd i ballspill
    Eksempel
    • sende inn en kanon oppe i vinkelen
  4. toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
    Eksempel
    • alle de store kanonene stilte til start

Faste uttrykk

  • løs kanon
    person som handler på uforutsigelig måte
    • han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
    • hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
  • skyte spurv med kanoner
    bruke for sterke midler mot en veik motstander eller i en liten sak
  • som skutt ut av en kanon
    med svært stor fart

Nynorskordboka 136 oppslagsord

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opphavleg ‘stort røyr’, av canna ‘røyr’; samanheng med kanal

Tyding og bruk

  1. artillerivåpen som skyt med flat kulebane
    Døme
    • fyre av ein kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyt ut noko
  3. hardt skot i ballspel
    Døme
    • skyte ein kanon
  4. toppfolk (til dømes i idrett eller politikk)
    Døme
    • vere ein av dei store kanonane

Faste uttrykk

  • laus kanon
    person som handlar på ein uføreseieleg måte
    • ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd;
    • han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
  • skyte sporv med kanonar
    bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak

minnepinne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektronisk lagringsmedium med form som ein flat pinne

mappe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå mellomalderlatin mappa (mundi) ‘(verds)kart’; av latin mappa ‘serviett’, opphavleg frå punisk

Tyding og bruk

  1. stivt omslag til papir, teikningar eller liknande
  2. flat veske
  3. i IT: samling med datafiler
    Døme
    • flytte fila til ei anna mappe

leirdue

substantiv hokjønn

Opphav

av leir (2

Tyding og bruk

rund, flat skål, opphavleg av leir, som blir kasta opp i lufta som mål for (øvings)skyting

leire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leira

Tyding og bruk

  1. finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk;
    jamfør leir (2
    Døme
    • brend leire
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø

klemme 2

klemma

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør klemre og klamme

Tyding og bruk

  1. trykkje, presse noko hardt saman så det endrar form
    Døme
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • klemme flat;
    • klemme kakene i posen;
    • skoen klemmer
  2. Døme
    • kysse og klemme
  3. presse (2 i ei viss retning;
    snevre inn
    Døme
    • klemme seg fram;
    • klemme seg saman
  4. tyngje ned, vere tungt
    Døme
    • noko klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i veg
    setje i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • setje hardt i gang, leggje i veg med stor innsats
    • slå til nokon

leggje seg flat

Tyding og bruk

vedgå ein feil;
Sjå: flat, leggje
Døme
  • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar

klappe

klappa

verb

Opphav

norrønt klappa, i tydinga ‘stryke varsamt’ frå engelsk; i tydinga ‘slag’ frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. slå handflatene mot kvarandre fleire gonger;
    Døme
    • klappe i hendene;
    • publikum klappa og klappa
  2. slå flater mot kvarandre;
    slå saman
    Døme
    • klappe boka saman;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jamne og banke til
    Døme
    • klappe til molda kring noko nyplanta
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Døme
    • klappe på skuldra;
    • klappe nokon på kinnet;
    • kan eg klappe hunden?
  5. om fartøy: leggje til
    Døme
    • båten klappa til kai
  6. om hjarte: slå uroleg

Faste uttrykk

  • klappa og klar
    fullt ferdig;
    heilt avgjord
    • alt er klappa og klart til festen
  • klappe saman
    bryte saman
    • da mannen døydde, klappa ho heilt saman
  • klappe til
    slå hardt (med flat hand)
    • eg vart så sint at eg klappa til han

klappe til

Tyding og bruk

slå hardt (med flat hand);
Sjå: klappe
Døme
  • eg vart så sint at eg klappa til han

krokodille

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå gresk , av kroke ‘stein’ og drilos ‘orm’

Tyding og bruk

krypdyr av ordenen Crocodilia med lang, flat snute, lang hale og korte bein