Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
158 treff
Bokmålsordboka
68
oppslagsord
stigerør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
på oljeplattform: vertikalt rør som transporterer væske oppover
Artikkelside
stiger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Steiger
;
av
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
underordnet teknisk arbeidsleder i en gruve
Artikkelside
stigebil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brannbil med
stige
(
1
I)
Artikkelside
stige
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stigi
Betydning og bruk
redskap som består av to parallelle stenger med trinn mellom
Eksempel
klatre i en
stige
;
stå i
stigen
og male
;
brann
stige
, tau
stige
i overført betydning
:
Eksempel
rang
stige
, samfunns
stige
Artikkelside
stigbrett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
stigtrinn
Artikkelside
sti
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
stige
(
2
II)
egentlig
‘hevelse’
Betydning og bruk
kvise på øyelokksranden
Artikkelside
sti
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stígr
;
beslektet
med
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
råk
(
2
II)
,
tråkk
(
2
II
, 2)
Eksempel
det gikk en tydelig
sti
over fjellet
;
skog
sti
, krøtter
sti
Faste uttrykk
holde sin sti ren
(etter Sal 119,9) opptre uangripelig
Artikkelside
stett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stétt
femininum
;
beslektet
med
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
fotstykke på
kar
(
2
II)
, glass
eller lignende
Artikkelside
steg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
skritt
Eksempel
gå med lange
steg
;
vinne fram
steg
for
steg
trinn i
dans
(1)
Eksempel
lære seg
stegene
Artikkelside
skanne
verb
Vis bøyning
Opphav
engelsk
scan
;
opphavlig
latin
scandere
‘stige opp’
Betydning og bruk
gjennomsøke med
skanner
(1)
i edb: avlese og overføre tekst
eller
bilder fra papir til maskinlesbar form ved hjelp av
skanner
(2)
Eksempel
skanne
inn tekster
Artikkelside
Nynorskordboka
90
oppslagsord
førindustriell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld tida før
industrialiseringa
av eit samfunn, i Noreg særleg om tida før midten av 1800-talet
Døme
gjennomsnittstemperaturen har stige sidan førindustriell tid
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
gardintrapp
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høg, flyttbar trapp som liknar ein stige
Artikkelside
årsbasis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grunnlag som skal gjelde heile året,
særleg
i
uttrykk
:
Døme
på årsbasis
–
for heile året
;
på årsbasis rekna ein med at utgiftene ville stige til det doble
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd
;
utvikle seg
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
få ei jakke til å vekse i
–
få ei jakke som er (noko) for stor
;
vekse seg vakker
;
arbeidet voks han over hovudet
;
vekse av seg sjukdomen, unotane
;
det voks fram ei ny tann
;
vekse opp i ein god heim
;
greinene har vakse saman
;
naglen veks ut att
i
presens partisipp
:
stige
(
2
II)
;
auke i mengd, tal, styrke
Døme
elva veks
;
medlemstalet veks
veksande harme, motvilje
gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
Døme
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
Faste uttrykk
i veksande måne
når månen blir større
vekse att
bli dekt av vokstrar
vekse frå seg
ikkje vekse meir
vekse med oppgåva
bli meir dugande
vekse til
bli vaksen med kvart
Artikkelside
varme
2
II
varma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
verma
;
av
varm
Tyding og bruk
gjere varm
;
få temperaturen til å stige
;
verme
(
2
II)
Døme
varme vatn
;
varme seg ved bålet
;
varme opp eit rom
;
omnen varmar godt
;
drikke noko som varmar
;
varme opp før ei idrettstevling med jogging og tøying
;
varme øyra, ryggen på
–
gje (nokon) lusingar, pryl
gjere
varm
(3)
, glad
Døme
det varmar meg om hjartet
Artikkelside
vange
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
vange
(
1
I)
Tyding og bruk
sidestykke i trapp, langtre på stige
;
sidestykke i peis
langsgåande berebjelke i bilunderstell
Artikkelside
tylte
tylta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
tylle
(
1
I)
, stige lett
gå ustøtt
;
subbe
(
2
II)
Artikkelside
trå
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
trø
(
3
III)
,
tre
(
6
VI)
,
gå
(
1
I)
,
stige
(
2
II)
Døme
trå feil
;
trå ein på tærne
;
trå dansen
–
danse
Artikkelside
trø
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
troða
;
jamfør
tre
(
6
VI)
og
trå
(
4
IV)
Tyding og bruk
stige med foten, tre, trå
;
gå
(
1
I)
;
trampe (stadig), trakke
Døme
trø varleg
;
ikkje greie å trø på foten
;
trø ikkje i graset!
trø i hælane på ein
–
følgje ideleg
;
trø nokon på tærne
–
sjå
tå
(
1
I
, 1)
;
stå (nervøst) og trø
;
trø inn
el.
ned gass(pedal)en
;
trø rokken, belgen
–
halde i gang med trøing
;
trø dansen
–
danse
Faste uttrykk
trø under seg
òg: kue (noko(n)) brutalt
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100