Avansert søk

78 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

Nynorskordboka 51 oppslagsord

vål 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med velte (2

Tyding og bruk

  1. samling av (brende) røter, stammer og kvister i utmark

væle 2

væla

verb

Tyding og bruk

dra, velte i hop;

vranten

adjektiv

Opphav

dansk ‘gretten’; av vrante (1

Tyding og bruk

Døme
  • ein vranten kar;
  • ein vranten gamp;
  • ein vranten kubbesom er vanskeleg å kløyve;
  • steinen er vranten å velte

velteplass

substantiv hankjønn

Opphav

av velte (1

Tyding og bruk

stad der ein legg tømmervelter

veltefri

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan velte
Døme
  • veltefri båt

velt

substantiv hankjønn

Opphav

av velte (2

Tyding og bruk

  1. velting
    Døme
    • bilvelt;
    • syklisten fekk ein velt
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • i velten
    mellom dei leiande eller på moten

valtre

valtra

verb

Opphav

av velte (2

Tyding og bruk

velte, dette i koll;
gå ustøtt, vagge, rugge
Døme
  • valtre som ei gås

tue, tuve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúfa

Tyding og bruk

  1. liten kuv, rund topp på marka
    Døme
    • bærtue;
    • grastue;
    • jordtue;
    • hoppe frå tue til tue i myra;
    • lita tue kan velte stort lassein småting kan gjere stor skade
  2. oppbygd, rund haug
    Døme
    • høytue;
    • maurtue;
    • samle høyet i tuer

Faste uttrykk

  • sitje trygt på tuva si
    ha sitt på det tørre, vere trygg sjølv

tippe 3

tippa

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. skråstille (for å tømme)
    Døme
    • tippe jordlasset
  2. Døme
    • bilen tippa over

svarve

svarva

verb

Opphav

norrønt svarfa ‘kaste til sida, velte’

Tyding og bruk

  1. fare, svinge i ein boge eller sirkel
    Døme
    • hjulet svarvar sakte rundt;
    • svarve or grytaskure or gryta
  2. Døme
    • svarve trefat og bollar