Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
428 treff
Bokmålsordboka
195
oppslagsord
nypekjerr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tett busk eller
kratt
av
nypetorn
;
klunger
Artikkelside
moskusrotte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor
gnager
med lang, tynn hale og tett pels
;
bisamrotte
Artikkelside
område
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
, av
råda om
‘råde for’, opprinnelig ‘distrikt som en rår over’
Betydning og bruk
(avgrenset) del av land
eller
hav
;
distrikt, territorium
Eksempel
okkupert
område
;
et tett befolket
område
;
fugleartene i dette
området
som etterledd i ord som
friområde
havområde
kystområde
landområde
fag
(2)
,
gren
(
1
I
, 4)
Eksempel
være spesialist på et
område
;
siste nytt på
området
som etterledd i ord som
interesseområde
saksområde
satsingsområde
Artikkelside
omslynge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
omfavne
(1)
Eksempel
omslynge hverandre
;
de stod tett
omslynget
Artikkelside
oppunder
preposisjon
Betydning og bruk
mot undersiden av
Eksempel
ligge med hendene
oppunder
hodet
;
bjelkene oppunder taket
mot nedre del av
Eksempel
en gård
oppunder
fjellet
;
oppunder
land
like før
Eksempel
en dag oppunder jul
brukt som
adverb
: i nærheten av
Eksempel
det er ikke det beste han har prestert, men det ligger tett
oppunder
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
i
betydning
3 etter
engelsk
Betydning og bruk
om gjenstand, legeme
og lignende
:
stor
,
solid
,
omfangsrik
;
fet
,
diger
;
tett
Eksempel
en
tjukk
mur, bok, mann
;
et
tjukt
teppe
;
et
tjukt
lag maling
tett
;
om væske, masse: seigtflytende
Eksempel
tjukk
olje
;
blod er
tjukkere
enn vann
–
slektskap betyr mer enn vennskap
;
tåka ligger
tjukk
som en graut
;
tjukt av folk
;
midt i tjukke byen
–
der bebyggelsen og befolkningen er tettest
;
være
tjukk
i målet
–
snakke med utydelig, grøtet stemme
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
ha tjukk hud
være hardhudet
holde sammen i tjukt og tynt
hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
tjukk i huet
dum
(1)
tjukk luft
innestengt, kvalm luft
Artikkelside
nettverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Betydning og bruk
system av tråder, linjer
eller lignende
som henger sammen
;
gruppe av enheter som er koblet sammen
;
nett
(
1
I
, 1)
,
flettverk
(1)
Eksempel
et
nettverk
av ledninger
;
et trådløst nettverk
i overført betydning
: system av relasjoner
;
forbindelse
(1)
,
samordning
Eksempel
et
nettverk
av lover og bestemmelser
;
et tett sosialt
nettverk
;
hun er med i et faglig nettverk
Artikkelside
maskinspråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
programmeringsspråk
som ligger tett opp til datamaskinens virkemåte
;
maskinkode
Artikkelside
lunne
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lunn
Betydning og bruk
stabel av tømmer som senere skal transporteres videre
fast lag eller tett haug av høy
eller
annet fôr
lunn
(2)
Artikkelside
inntil
2
II
preposisjon
Betydning og bruk
inn til, bort til
;
borte ved, inn mot
Eksempel
sette seg
inntil
bordet
;
de stod tett
inntil
hverandre
;
stigen stod
inntil
veggen
brukt som adverb:
ikke våge seg
inntil
helt til et punkt som representerer en yttergrense
;
opp til, fram til
Eksempel
kommunen garanterer for et lån på
inntil
fire millioner kroner
;
elske noen
inntil
døden
Faste uttrykk
inntil videre
foreløpig, til så lenge
Artikkelside
Nynorskordboka
233
oppslagsord
pakke
2
II
pakka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sveipe i papir
eller
leggje i eske, kasse
eller liknande
;
lage ei
pakke
(
1
I
, 1)
Døme
pakke gåver i gråpapir
leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom
eller liknande
;
fylle behaldar med ting for transport
Døme
pakke i esker
;
skund deg å pakke
;
pakke sekken
;
dei pakka bilen og køyrde til fjells
presse saman
;
gjere tettare
Døme
eit godt pakka lag av pukk
Faste uttrykk
pakke i hop
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
;
rydde og leggje bort
pakke i hop sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
pakke inn
leggje omslag omkring
ho pakkar inn gåva
gjere bodskap utydeleg
;
tilsløre
pakke inn orda sine i bomull
pakke ned
leggje utstyr ned i esker
eller liknande
, for transport eller lagring
;
rydde unna
pakke ned vinterkleda
pakke opp
åpne (ei pakke)
ho pakka opp gåva
pakke saman
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
pakke saman sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
pakke seg
samle seg til ein tett masse
snøen pakkar seg
med retningsadverb: ha seg unna
;
kome seg bort
pakk deg ut herfrå!
dei fekk ordre om å pakke seg bort
pakke ut
ta ut av koffert, kasse, bagasjerom
eller liknande
;
tømme for bagasje eller lagra ting
pakke ut av bilen
;
pakke ut kofferten
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
getto
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
italiensk
ghetto
Tyding og bruk
om eldre forhold: bydel der jødar måtte bu
Døme
gettoen i Warszawa
bydel eller område der ei folkegruppe med sams kjenneteikn lever tett og heller isolert
;
slumområde
Døme
bu i gettoen
område der menneske med same yrke, interesser
og liknande
bur
som etterledd i ord som
homsegetto
studentgetto
Artikkelside
nypekjerr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nype
(
1
I)
Tyding og bruk
tett busk eller
kratt
av
nypetorn
;
klunger
Artikkelside
pas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lause kvister, små greiner
;
ris, snar, kratt, tett småskog
Artikkelside
moskusrotte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor
gnagar
med lang og tynn hale og tett pels
;
bisamrotte
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
oppunder
preposisjon
Tyding og bruk
mot undersida av
;
oppe under
Døme
ei hylle heilt oppunder taket
;
liggje med hendene oppunder hovudet
mot nedre delen av
Døme
ein gard oppunder fjellet
;
oppunder land
like før
Døme
ein dag oppunder jul
brukt som adverb: i nærleiken av
Døme
fjoråret er ikkje det beste vi har hatt, men ligg tett oppunder
Artikkelside
maskinspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
programmeringsspråk
som ligg tett opp til verkemåten til datamaskinen
;
maskinkode
Artikkelside
lest
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
leiste
(
2
II)
Tyding og bruk
gras
eller
kornspirer som veks tett
;
spirande gras
eller
korn
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 24
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100