Bokmålsordboka
omslynge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omslynge | omslynger | omslynga | har omslynga | omslyng! |
| omslynget | har omslynget | |||
| omslyngte | har omslyngt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omslynga + substantiv | omslynga + substantiv | den/det omslynga + substantiv | omslynga + substantiv | omslyngende |
| omslynget + substantiv | omslynget + substantiv | den/det omslyngede + substantiv | omslyngede + substantiv | |
| den/det omslyngete + substantiv | omslyngete + substantiv | |||
| omslyngt + substantiv | omslyngt + substantiv | den/det omslyngte + substantiv | omslyngte + substantiv | |
Betydning og bruk
Eksempel
- omslynge hverandre;
- de stod tett omslynget