Avansert søk

96 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

søvndyssende

adjektiv

Betydning og bruk

som dysser en i søvn, som gjør en trett
Eksempel
  • en ensformig, søvndyssende dur;
  • en søvndyssende forestilling

søvndrukken

adjektiv

Betydning og bruk

tung, ør av søvn

sunn

adjektiv

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. ikke syk, frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut;
    • en sunn sjel i et sunt legeme
    • helsestyrkende
      • sunn og nærende kost;
      • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  2. Eksempel
    • sunn fornuft, skepsis

sovne

verb

Opphav

norrønt sofna; av sove

Betydning og bruk

falle i søvn
Eksempel
  • sovne fra det hele

Faste uttrykk

  • sovne inn
    også: dø

sovesyke, sovesjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smittsom (ofte dødelig) sykdom som ytrer seg ved feberanfall, interesseløshet og sterk trang til søvn;
form for hjernehinnebetennelse

somnambul

adjektiv

Opphav

av latin somnus ‘søvn’ og ambulare ‘gå’

Betydning og bruk

søvngjengersk;
som befinner seg i en tilstand av somnambulisme

sove

verb

Opphav

norrønt sofa

Betydning og bruk

  1. være i søvntilstand
    Eksempel
    • sove som en steinsove tungt;
    • sove middagta seg en lur etter middag
    • i presens partisipp:
      • ikke komme sovende til noeikke uten hardt arbeid;
      • sove bort tidenspille (ved søvn);
      • sove innsovne;
      • sove over (seg)forsove seg;
      • sove ut rusen
  2. være sløv, uoppmerksom
    Eksempel
    • sitte og sove i timene
    • ikke være i bruk
      • loven har sovet siden 1957
  3. dovne bort
    Eksempel
    • beinet mitt sover

Faste uttrykk

  • sove hen
  • sove på noe
    tenke over noe (egentlig til neste dag)
  • sove ut
    hvile, styrke seg ved søvn

slummer

substantiv hankjønn

Opphav

av slumre

Betydning og bruk

lett søvn
Eksempel
  • falle i slummer

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    langt framme (etter alderen)
  • være noe for seg selv
    utmerke seg; være uvanlig (innenfor sin gruppe)
  • være om seg
    påpasselig med hensyn til sin egen fordel

forakte

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘ikke akte’

Betydning og bruk

ha lave tanker om, se ned på;
Eksempel
  • forakte svakhet;
  • forakte seg selv;
  • forakte sitt eget opphav

Faste uttrykk

  • ikke å forakte
    ikke verst;
    ganske god
    • litt søvn er ikke å forakte;
    • et godt måltid er ikke å forakte

Nynorskordboka 49 oppslagsord

svevndrukken, søvndrukken

adjektiv

Tyding og bruk

tung, ør av søvn

svevndyssande, søvndyssande

adjektiv

Tyding og bruk

som dyssar ein i søvn, som gjer ein trøytt
Døme
  • ein jamn og svevndyssande dur;
  • eit svevndyssande foredrag

sovesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

sovesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

smittsam (ofte dødeleg) sjukdom som viser seg med feber, sløleik og sterk trong til søvn

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn, motsett vake (2, 1)
    Døme
    • sove som ein steinsove tungt;
    • sove middagta seg ein lur etter middag;
    • sove bort tidaspille (med soving);
    • sove over (seg)forsove seg;
    • sove ut rusen
    • i presens partisipp:
      • ikkje kome sovande til nokoikkje utan hardt arbeid
  2. vere dorsk, sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
    • ikkje vere i bruk
      • lova har sove sidan 1930
  3. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • sove inn
    sovne, døy
  • sove på
    tenkje over (noko) (eigenleg til neste dag)
  • sove ut
    kvile, styrkje seg med soving

sovne

sovna

verb

Opphav

norrønt sofna; av sove

Tyding og bruk

falle i søvn
Døme
  • sovne frå alt saman

Faste uttrykk

  • sovne inn
    òg: døy

sovemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

narkotisk middel som framkallar søvn

somnambul 2

adjektiv

Opphav

av latin somnus ‘søvn’ og ambulare ‘gå’

Tyding og bruk

som går i søvne;
som er i ein tilstand av somnambulisme

siesta

substantiv hankjønn

Opphav

spansk ‘middagstid, -søvn’, eigenleg ‘sjette timen’ av; latin sexta (hora)

Tyding og bruk

matkvild, middagslur
Døme
  • halde siesta

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seghan treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av segsyne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for segdet er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne)vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskildt punkt, noko anna (enn det som blir drøfta)
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    imellom seg, innbyrdes, segimellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    merkje seg ut

rugge 2

rugga

verb

Opphav

norrønt rugga

Tyding og bruk

  1. Døme
    • båten rugga;
    • sitje og rugge i stolen;
    • rugge eit barn i søvn
  2. rikke, lee (på)
    Døme
    • rugge ein stein
  3. gå med voggande gang
    Døme
    • kome ruggande