Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
93 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

xylografi 1

substantiv hankjønn

Opphav

se -grafi (1

Betydning og bruk

grafisk metode der trykkplaten blir laget ved at en risser med nål i endeved
Artikkelside

viser

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (2

Betydning og bruk

pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Eksempel
  • kortviser, langviser, retningsviser, veiviser, sekundviser;
  • viserne på klokka;
  • viseren stanset på 72 kg
Artikkelside

træ, tre 4

verb

Opphav

av tråd

Betydning og bruk

  1. sette tråd i
    Eksempel
    • træ en nål;
    • træ en vev – træ renningstrådene gjennom hovlene
  2. stikke (noe tynt) tvers gjennom (åpningen på) noe
    Eksempel
    • træ i skolissene;
    • træ (tråden) i nåla;
    • træ jordbær på et strå;
    • træ perler på en snor
  3. Eksempel
    • træ på seg hanskene;
    • træ genseren over hodet

Faste uttrykk

  • træ ned over hodet på
    påtvinge (noen) noe
Artikkelside

tannstikker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten pinne eller nål til å fjerne matrester fra tennene med
Artikkelside

synål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nål til å sy med
Artikkelside

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Betydning og bruk

feste, lage eller reparere med nål og tråd eller symaskin
Eksempel
  • sy på en bot;
  • sy fast en knapp;
  • sy sammen en flenge i jakka;
  • sy skjorter;
  • sy på maskin;
  • sy sko;
  • få sydd seg en bukse;
  • sy om, inn, ut en kjole;
  • kuttet i pannen måtte sys;
  • hun måtte sy fire sting i fingeren;
  • sy sammen budsjettet – gjøre ferdig, få til å bli som det skal
Artikkelside

stoppesaker

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nål, garn og lignende som en bruker til å stoppe (1 med
Artikkelside

stoppenål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grov nål til å stoppe (1 med
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

spenne 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

  1. liten ramme med bevegelig nål i enden av reim, belte og lignende
    Eksempel
    • beltespenne;
    • sko med spenner i
  2. pyntenål
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

visar

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (3

Tyding og bruk

pil, nål eller liknande som syner tid, vekt, retning o a
Døme
  • retningsvisar;
  • vegvisar;
  • visarane på klokka;
  • visaren stogga på 75 kg
Artikkelside

træ, træde 2

træda

verb

Opphav

jamfør islandsk þræða; av tråd

Tyding og bruk

  1. setje tråd i
    Døme
    • træ ei nål
  2. smette, stikke, føre (noko tynt) tvers gjennom eller inn i (ei opning på) noko
    Døme
    • træ (tråden) i nåla;
    • træ i skolissene;
    • træ seg gjennom gluggen
  3. feste, hengje, stikke, smette (noko på noko tynt eller utståande)
    Døme
    • træ (opp) fisk på ein streng, perler på ei snor, kornband på ein staur;
    • træ på seg hanskane;
    • træ genseren over hovudet

Faste uttrykk

  • træ ned over hovudet på
    gjennomføre (ei ordning) utan samtykke el. medverknad frå dei det gjeld
Artikkelside

synål

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nål til å sy med
Artikkelside

sylkvass

adjektiv

Tyding og bruk

  1. kvass som ein syl;
    svært kvass
    • ei sylkvass nål
  2. i overført tyding:
    • eit sylkvast svar
Artikkelside

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Tyding og bruk

binde saman, feste med nål og tråd;
Døme
  • sy skjorte;
  • sy sko;
  • få sydd seg ei bukse;
  • sy fast ein knapp;
  • sy inn, om, ut ein kjole;
  • sy på maskin;
  • sy saman ei flengje i jakka;
  • kuttet i panna måtte syast;
  • sitje og sy
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakk – sola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne? – òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopar – gravere;
      • putene var stukne med gulltråd – broderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt – er ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk den – òg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko under – noko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg
Artikkelside

stoppesak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: nål, garn og liknande som ein bruker til å stoppe (2, 2) med
Artikkelside

stoppenål

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grov nål til å stoppe (2, 2) med
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. kvass, skarp ende;
    Døme
    • knivspiss;
    • nålespiss;
    • pilspiss;
    • ei nål endar i ein spiss
    • fremste delen av noko
      • gå i spissen av 17. mai-toget
    • leiar, toppfigur
      • spissane i fagrørsla
  2. spelar i fremste lagdelen i fotball og liknande;
    Døme
    • spele spiss;
    • eit lag har til vanleg to el. tre spissar
  3. skjerpande smakstilsetjing
    Døme
    • setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

  • setje ein spiss på
    gjere ekstra godt, auke verknaden av (noko)
  • stå i spissen for
    vere leiar for
Artikkelside

spekknål

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nål til å feste spekkstrimlar med
Artikkelside
Side 4 av 5