Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
235 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

kroke

verb

Opphav

av krok

Betydning og bruk

  1. gi form av en krok;
    Eksempel
    • kroke ryggen
  2. få på kroken
    Eksempel
    • kroke laksen

Faste uttrykk

  • kroke seg
    • bøye seg
      • kroke seg sammen
    • svinge seg
      • elva kroket seg fram
Artikkelside

krumning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • elva gjorde mange krumninger;
  • en kurve med liten krumning
Artikkelside

kroke seg

Betydning og bruk

Se: kroke
  1. bøye seg
    Eksempel
    • kroke seg sammen
  2. svinge seg
    Eksempel
    • elva kroket seg fram
Artikkelside

fallrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å utnytte fossefall;
Eksempel
  • ha fallrettene i elva
Artikkelside

kanopadling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å padle med kano
Eksempel
  • bruke elva til kanopadling
Artikkelside

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift
Artikkelside

hovedkilde

substantiv hankjønn

hovedkjelde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. viktigste kilde (3) til opplysninger og lignende
    Eksempel
    • studenten brukte kirkebøkene som sin hovedkilde i masteroppgaven
  2. viktigste årsak eller utgangspunkt for noe
    Eksempel
    • sollyset er hovedkilden vår til D-vitamin;
    • fabrikken er hovedkilden til forurensingen av elva
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Betydning og bruk

  1. blokk, klump av fast, ikke-metallisk mineral
    Eksempel
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • kaste stein;
    • det falt en stein fra mitt hjerte – jeg ble lettet
  2. blokk, stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende

Faste uttrykk

  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • ikke stein tilbake på stein
    (fra Matt 24,2) fullstendig ødelagt
  • kaste den første stein
    (fra Joh 8,7) være den første til å fordømme, kritisere
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove svært godt
Artikkelside

hebreer

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hebräer, av gresk hebraios; av hebraisk ibri ‘den som kommer fra den andre siden av elva’

Betydning og bruk

person fra Bibelens Israel;
palestinsk jødekristen som holdt fast ved sitt gamle språk
Eksempel
  • Moses ledet hebreerne ut av Egypt
Artikkelside

hindu

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊndu; hinduˊ

Opphav

av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘dråpe, elv’; opprinnelig brukt om elva Indus og området rundt den

Betydning og bruk

person som bekjenner seg til hinduismen
Artikkelside

Nynorskordboka 144 oppslagsord

krepsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fange kreps (1)
Døme
  • det vart opna for krepsing i elva
Artikkelside

krik, krike

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kríkr, kriki

Faste uttrykk

  • krik og krok
    • buktingar, svingar
      • elva går i krikar og krokar
    • alle tenkjelege stader
      • kleda låg slengde i krik og krok;
      • leite i alle krikar og krokar
Artikkelside

kvervel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvirfill

Tyding og bruk

  1. snøgg rørsle som går i ring
    Døme
    • straumen laga kvervlar i elva
  2. lyd som ein får når ein bruker stikkene i særs snøgt skifte på ei tromme
    Døme
    • slå kvervlar på tromma
  3. flekk, punkt på hovudet der håret deler seg til alle sider
  4. hår på kvervel (3)
Artikkelside

kvike 2

kvika

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av kvik (2

Tyding og bruk

  1. kveikje, friske opp;
    Døme
    • kvike seg på ein dram
  2. bli rikelegare;
    vekse
    Døme
    • elva har kvika i natt
Artikkelside

krik og krok

Tyding og bruk

Sjå: krik, krok
  1. buktingar, svingar
    Døme
    • elva går i krikar og krokar
  2. alle tenkjelege stader
    Døme
    • kleda låg slengde i krik og krok;
    • leite i alle krikar og krokar
Artikkelside

kroke seg

Tyding og bruk

Sjå: kroke
  1. bøye seg
    Døme
    • ho kroka seg saman
  2. svinge seg
    Døme
    • elva krokar seg fram
Artikkelside

kroke 1

kroka

verb

Opphav

av krok

Tyding og bruk

  1. gje form som ein krok;
    Døme
    • kroke ein spiker
  2. gå ein krokete gang;
    gjere svingar
    Døme
    • han kroka mellom kassar og sekker

Faste uttrykk

  • kroke seg
    • bøye seg
      • ho kroka seg saman
    • svinge seg
      • elva krokar seg fram
Artikkelside

fallrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å nytte ut fossefall
Døme
  • ha fallrettane i elva;
  • ha fallrettane i området
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

kanalsamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband mellom to vassvegar med kanal (1)
Døme
  • elva har kanalsamband med Eriesjøen
Artikkelside
Side 4 av 15