Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
    nå
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

gullkorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. partikkel av gull (1)
  2. i overført betydning: verdifulle eller treffende ord
    Eksempel
    • av og til kommer hun med et gullkorn
Artikkelside

år

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ár; beslektet med gresk horos ‘år’ og hora ‘årstid, time’

Betydning og bruk

  1. tidsrom på tolv måneder som begynner ved nyttår og varer til neste nyttår, borgerlig år, kalenderår;
    Eksempel
    • modellen er ny av året;
    • i begynnelsen av året 2004;
    • til neste år
  2. tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager);
    jamfør måneår og solår
    Eksempel
    • være to år (gammel);
    • et tre år gammelt barn;
    • gå i sitt 20. år;
    • for noen år siden;
    • gjennom årene;
    • i senere år;
    • tjene 400 000 i året;
    • det er år og dag siden jeg har sett henne
  3. år (1) med tanke på avling, virksomhet eller visse naturfenomen
    Eksempel
    • 1982 ble et middels år for landbruket;
    • firmaet har hatt et godt år

Faste uttrykk

  • i år
    i inneværende år
  • med årene
    etter som årene går, med alderen
  • til års
    (være) eldre, gammel, oppe i årene
  • trekke på årene
    bli eldre, bli gammel
  • år etter år
    i mange år, i årevis
  • år og dag
    (opprinnelig i gammelt rettsspråk om tidsrom på ett år og seks uker) svært lenge
  • år om annet
    • (etter tysk) hvert år
    • et og annet år;
      av og til
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    hele året
Artikkelside

undertiden

adverb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

av og til
Artikkelside

tidig

adjektiv

Opphav

av norrønt tid og tíðr ‘gjev, lysten på, rask’; jamfør tid

Betydning og bruk

som er tidlig (oppe, ute);
av og til;
bergensk:
Eksempel
  • en tidig tøs – en kvikk jente
Artikkelside

takomtil

adverb

Opphav

av tak (2

Betydning og bruk

nå og da, av og til, takimellom
Eksempel
  • hun hadde sovet takomtil
Artikkelside

takimellom

adverb

Opphav

av tak (2

Betydning og bruk

av og til, takomtil
Artikkelside

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. nå sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

stundom

adverb

Opphav

egentlig dativ flertall av stund

Betydning og bruk

av og til, nå og da
Artikkelside

streifdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som av og til dukker opp der det ellers ikke hører hjemme
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

tidomtil

adverb

Tyding og bruk

av og til
Artikkelside

takimellom

adverb

Tyding og bruk

av og til, takomtil
Artikkelside

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. det å ta;
    Døme
    • fangtak;
    • ta tak i noko;
    • få godt tak
    • i overført tyding:
      • mistak;
      • overtak
  2. (kraftig) rørsle med hand eller fot
    Døme
    • symjetak;
    • spadetak;
    • åretak
  3. Døme
    • basketak;
    • brytetak;
    • ryggtak;
    • ta eit tak med nokon
    • (på)røyning
      • krafttak;
      • skippertak
    • ri (1
      • sjukdomen kjem i harde tak
    • i overført tyding: merg, styrke (1
      • det er ikkje tak i han
  4. Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • ho har eit tak på meg
  5. bolk, avdeling, etappe, (kort) stund, rykk
    Døme
    • eit heilt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • i eitt tak – utan stans
  6. del av reiskap som ein held i
    Døme
    • handtak
  7. stad der ein tek ut noko
    Døme
    • høytak;
    • sandtak

Faste uttrykk

  • få taket på
    meistre, greie noko(n)
  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til
Artikkelside

takomtil

adverb

Opphav

jamfør tak (2, 5)

Tyding og bruk

no og da, av og til, takimellom
Døme
  • ho sov takomtil
Artikkelside

svoveldioksid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fargelaus gass med stikkande lukt som blir brukt til å framstille svovelsyre av og til å bleikje og desinfisere med
Døme
  • i industrirøyk er det svoveldioksid
Artikkelside

stykkomtil

adverb

Opphav

dativ fleirtal av stykke (1 og til (3

Tyding og bruk

på einskilde stykke;
av og til
Døme
  • stykkomtil var vegen bra
Artikkelside

stundom

adverb

Opphav

eigenleg dativ fleirtal av stund

Tyding og bruk

somme gonger;
av og til;
no og da
Døme
  • stundom har eg lyst å hive heile greia
Artikkelside

streifdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som av og til dukkar opp i område det elles ikkje høyrer heime i
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 3 (truleg) frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • dei vaska hendene sine;
    • syte for seg og sine – syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
    • peikande med trykk:
      • han tok hatten sin til kollektbøsse;
      • vege sine 100 kg – vege (litt over) 100 kg;
      • ta si tid – ta lang tid;
      • gå sin veg – gå vekk, bort
    • som substantiv:
      • ha sitt på det tørre – vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
  2. i faste uttrykk:
    Døme
    • vere jenta si, guten sin – ei(n) som er flink, veit å greie seg
  3. brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sine – familien Hansen

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein, det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim, til arbeidet e l
  • i si tid
    eingong
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

estetisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er prega av det smakfulle, tiltalande og vakre;
som høver med reglane i estetikken
Døme
  • ha estetisk sans;
  • ta estetiske omsyn;
  • det var ei estetisk nyting

Faste uttrykk

  • estetiske fag
    fag innanfor kunst, design og forming, av og til medrekna musikk, dans, drama og liknande
Artikkelside
Side 4 av 5