Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1529 treff
Bokmålsordboka
774
oppslagsord
reprodusere seg
Betydning og bruk
avle fram nye generasjoner
;
Se:
reprodusere
Eksempel
folket må reprodusere seg
;
fugler trenger større habitater for å reprodusere seg
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttr
Betydning og bruk
rettighet, lovlig krav
Eksempel
kreve sin
rett
;
stå på
retten
sin
;
ha
rett
til pensjon
;
alle har
rett
til arbeid
;
være i sin gode
rett
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
stemmerett
vederlag
,
fyllest
Eksempel
gjøre
rett
for maten
rettferdighet
Eksempel
kjempe for
rett
og rettferdighet
;
med en viss
rett
det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
Eksempel
få rett i noe
;
gi noen rett i noe
lov, regel, rettslig vedtak
Eksempel
gjeldende
rett
;
lov og
rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Eksempel
møte for
retten
;
retten
avsa kjennelse
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhørsrett
høyesterett
Faste uttrykk
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
gjøre rett og skjell
gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
han gjorde rett og skjell mot alle
gå i rette med
bebreide
han går i rette med politikerne
gå rettens vei
gå til domstolene
hjelpe til rette
veilede
han hjelper folk til rette på nettet
komme til rette
bli funnet
gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
komme til sin rett
bli verdsatt etter fortjeneste
;
få bruke sine evner fullt ut
la maten komme til sin rett
;
i denne kampen kommer spillerne til sin rett
la nåde gå for rett
dømme mildere enn loven krever
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
rett skal være rett
det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
sette seg til rette
sette seg bekvemt og makelig
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
stå til rette
stå til ansvar
hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
ta seg til rette
selv ta det en mener en har krav på
vise til rette
irettesette
,
tilrettevise
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
han viser dem til rette i lokalet
Artikkelside
repetergevær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
magasingevær
der skytteren må ta ladegrep for hvert skudd
Artikkelside
rett skal være rett
Betydning og bruk
det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
;
Se:
rett
Artikkelside
reproduserbar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er mulig å
reprodusere
(1)
Eksempel
resultatene må være reproduserbare
Artikkelside
resterende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er igjen
Eksempel
det resterende beløp må betales snarest
brukt som substantiv:
han betaler det resterende
Artikkelside
respekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘det å ta hensyn’, av
respicere
‘se tilbake’
Betydning og bruk
aktelse, ærbødighet, lydighet
Eksempel
ha stor
respekt
for en
;
sette seg i
respekt
Faste uttrykk
med respekt å melde
om jeg så må si
;
unnskyld uttrykket
;
sant å si
han var, med respekt å
melde
, temmelig beruset
Artikkelside
reprodusere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
re-
og
produsere
Betydning og bruk
skape på nytt
;
formere
Eksempel
reprodusere forskjeller i samfunnet
;
makrell reproduserer fort
lage (nøyaktig) avtrykk av
;
mangfoldiggjøre
Eksempel
reprodusere kunstverkene
Faste uttrykk
reprodusere seg
avle fram nye generasjoner
folket må reprodusere seg
;
fugler trenger større habitater for å reprodusere seg
Artikkelside
passere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘skritt’
Betydning og bruk
gå, dra forbi eller gjennom
Eksempel
passere målstreken
;
de må passere bommen hver dag
;
kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
se bort fra
;
bli akseptert
;
overse
Eksempel
slurv og dårlig arbeid får passere
;
det fins normer for hva som kan passere
legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
Eksempel
klokka passerte halv tolv
;
hun har passert de sytti
;
nedre aldersgrense er passert
;
ordreboka har passert fem milliarder kroner
skje, hende
Eksempel
en nedtegnelse av hva som har passert
bli behandlet
Eksempel
en rekke lovforslag passerte Stortinget i går
Faste uttrykk
la passere
se gjennom fingrene med
;
godta
la oppsiktsvekkende uttalelser passere
passere revy
bli oppfrisket i minnet
eit liv passerer revy
Artikkelside
brette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bretta
‘reise opp’
;
av
bratt
Betydning og bruk
bøye, folde, legge sammen
Eksempel
brette
arket
;
kortet må ikke
brettes
;
brette
servietter
;
brette
sammen avisen
;
brette
til side sengeteppet
Faste uttrykk
brette ned
bøye eller rulle ned
brette ned jakkekragen
brette opp
bøye
eller
rulle opp
brette opp skjorteermene
brette ut
folde ut noe som har vært brettet sammen
brette ut kartet
i overført betydning
: gjøre kjent
;
avsløre
(1)
den tiltaltes liv ble
brettet
ut for offentligheten
Artikkelside
Nynorskordboka
755
oppslagsord
pyse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
pus, pys
‘liten gut’
Tyding og bruk
reddhare, feiging
Døme
han må slutte å oppføre seg som ei pyse
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
butilhøve
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilhøve
(1)
ein bur under
Døme
vi må få skikkelege butilhøve
Artikkelside
vere på
Tyding og bruk
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
;
Sjå:
på
Døme
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
purregebyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gebyr
ein må betale ved
purring
Artikkelside
påboden
,
påbydd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
påby
Tyding og bruk
som må følgje visse reglar
Døme
påboden
uniform
Artikkelside
pusse
1
I
pussa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
puzen
Tyding og bruk
gjere rein (og blank)
;
reinse
Døme
pusse tennene
;
han pussar glaset
;
dei har pussa sølvtøyet
;
eg må pusse nasen
føre
puss
(
1
I
, 3)
på mur, betong
eller liknande
Faste uttrykk
pusse opp
setje i stand
det gamle huset vart pussa opp
pusse på
rette eller pynte på
musikken er pussa på
Artikkelside
dagbot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bot som ein må betale for kvar dag som går over ein frist før eit pålegg er følgt
eller
ein kontrakt er oppfylt
Døme
dei som ikkje har gjort jobben, får dagbøter
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
ha dagen
Tyding og bruk
vere heldig
;
lykkast
;
Sjå:
dag
Døme
for å vinne, må ein ha dagen
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 78
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100