Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
247 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

løkke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lykkja; beslektet med lokk (3 og lukke (2

Betydning og bruk

lukket sløyfe eller bukt, særlig på tau, tråd eller lignende
Eksempel
  • lage en løkke;
  • et tau med en løkke i enden
Artikkelside

ligatur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av ligare ‘binde’

Betydning og bruk

  1. forbinding av blodåre for å stanse blødning
  2. tråd som brukes til ligatur (1)
  3. skrifttegn som består av to eller flere sammenskrevne eller sammenstøpte bokstaver
  4. sammentrekning av to eller flere noter med samme tonehøyde til én enkelt, markert med en bue
Artikkelside

lisse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin licium ‘tråd’

Betydning og bruk

tynn snor eller reim til å snøre fottøy med eller brukt som pynt på klær
Eksempel
  • knyte lissene;
  • kjolen er pyntet med lisser

Faste uttrykk

  • på lissa
    i fotball: på skuddklar fot;
    jamfør lissepasning (1)
    • han fikk ballen rett på lissa
Artikkelside

knute

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Betydning og bruk

  1. sammenknyttet del av tråd, tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • slå knute på tauet;
    • løsne knuten på slipset
  2. hår som er samlet i en tull (1, 1);
    Eksempel
    • hun hadde satt opp håret i en knute i nakken
  3. i overført betydning: vanskelighet, floke (1, 2)
    Eksempel
    • denne konflikten er en uløselig knute
  4. oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

knute på tråden

Betydning og bruk

uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap;
Eksempel
  • det var knute på tråden mellom ektefellene;
  • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

kobbertråd, koppertråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tråd av kobber, særlig brukt i elektriske ledninger
Artikkelside

katgut, catgut

substantiv hankjønn

Uttale

katgutt; kættgøtt

Opphav

fra engelsk ‘kattetarm’

Betydning og bruk

tråd av sauetarmer som tidligere ble brukt i kirurgi
Artikkelside

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken
Artikkelside

fil 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig gjennom svensk, fra fransk; av latin filum ‘tråd’, i betydning 2 fra engelsk file

Betydning og bruk

  1. hvert av flere langsgående felter av kjørebane;
    Eksempel
    • skifte fil;
    • holde høyre fil
  2. mengde av digitale data som hører sammen og som behandles under ett;
    Eksempel
    • laste ned en fil;
    • overføre filer
Artikkelside

høyreorientert, høgreorientert

adjektiv

Betydning og bruk

som er i tråd med et konservativt idégrunnlag;
Eksempel
  • en høyreorientert avis
Artikkelside

Nynorskordboka 140 oppslagsord

nupp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nuppe

Tyding og bruk

  2. liten klump av ihopfiltra tråd eller garn (på slitne klede)
  3. liten klump eller kul på huda
    Døme
    • fryse så ein får nuppar i huda
Artikkelside

kord

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som korde

Tyding og bruk

  1. tråd som er lagt inn i gummi for å gjere han sterkare
    Døme
    • mønsteret på bildekket var slite ned heilt inn på korden
  2. Døme
    • ei bukse i kord
Artikkelside

hekle 3

hekla

verb

Opphav

av tysk häkeln, avleiing av Haken ‘hake’; av mellomhøgtysk häkel, diminutiv av hake

Tyding og bruk

bruke heklenål til å lage (produkt av) samanhengande maskerekkjer av tråd
Døme
  • sitje og hekle;
  • eg heklar eit sengeteppe
Artikkelside

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig
Artikkelside

nålebinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gammal handarbeidsteknikk der ein bruker tråd og ei stor nål av bein, tre eller metall til å lage til dømes vottar og sokkar
Artikkelside

måleband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band som er inndelt for lengdemåling
Døme
  • syskrin med nåler, tråd, saks og måleband
Artikkelside

makramé, makrame

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk macramé og tyrkisk maqrama ‘handklede’; frå arabisk miqramah ‘slør’

Tyding og bruk

teknikk i handarbeid der ein knyter tråd til ulike mønster og tekstil
Døme
  • lage seg eit belte i makramé
Artikkelside

elektrode

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hodos ‘veg’, laga av den engelske kjemikaren M. Faraday, 1791–1867; av elektro- og -ode

Tyding og bruk

tråd eller plate som leier elektrisk straum til eller frå væske eller gass
Døme
  • negativ elektrode
Artikkelside

lykkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lykkja, samanheng med lokk (2 og lukke (3; truleg same opphav som lykkje (2

Tyding og bruk

lukka sløyfe eller bukt, særleg på tau, tråd eller liknande
Døme
  • lage ei lykkje;
  • vere forma som ei lykkje
Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (9)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside
Side 3 av 14