Bokmålsordboka
ligatur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ligatur | ligaturen | ligaturer | ligaturene |
Opphav
fra latin, av ligare ‘binde’Betydning og bruk
- forbinding av blodåre for å stanse blødning
- tråd som brukes til ligatur (1)
- skrifttegn som består av to eller flere sammenskrevne eller sammenstøpte bokstaver
- sammentrekning av to eller flere noter med samme tonehøyde til én enkelt, markert med en bue