Avansert søk

34808 treff

Bokmålsordboka 15814 oppslagsord

russeknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. knute eller liten gjenstand knyttet fast i snora på russelue, som bevis for at en har gjennomført en bestemt aktivitet
  2. aktivitet som gir rett til å bære en bestemt knute eller gjenstand i snora på russelue
    Eksempel
    • bli advart mot å ta russeknuter som går ut på å drikke mest mulig alkohol

rullegardinmeny

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i IT: meny (4) i form av et rektangulært felt som kan aktiveres øverst i et skjermbilde, der en kan rulle ned til et ønsket valg;

rungende

adjektiv

Opphav

av runge

Betydning og bruk

  1. som runger;
    med kraftig lyd
    Eksempel
    • et rungende hurra;
    • rungende applaus
  2. som overbeviser stort
    Eksempel
    • de stemte et rungende ja til selvstendighet
  3. i svært høy grad;
    fullstendig
    Eksempel
    • bli møtt med rungende taushet;
    • filmen ble en rungende suksess

rough

substantiv hankjønn

Uttale

røff

Opphav

fra engelsk, av rough ‘ujevn’

Betydning og bruk

område på golfbane med trær, busker og høyt gress;
til forskjell fra green og fairway
Eksempel
  • ballen havnet i roughen

rullebrett

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk skateboard ‘skøytebrett’

Betydning og bruk

avlangt brett med rulleskøytehjul som en står på med begge beina, brukt i lek og sport eller til å komme seg fram med;

rust 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rød

Betydning og bruk

  1. rødbrunt belegg som danner seg på overflaten av jern når jernet reagerer med oksygen og vann, og som kan føre til skade på jernet
    Eksempel
    • banke rust;
    • behandle en bil mot rust
  2. plantesykdom som skyldes rustsopp
    Eksempel
    • det kom rust på kornet
  3. hes, skurrende lyd
    Eksempel
    • han svarte med grov rust i stemmen

rusegrop

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forsenkning til å ruse (3, 2) flymotorer i, for å redusere støyplagen

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av rumpere ‘bryte’

Betydning og bruk

brist i muskler, sener eller indre organer;
til forskjell fra fraktur

rundspørring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rette spørsmål om en sak til en rekke mennesker;

rundskriv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skriv som sendes rundt til flere personer, særlig skriv med retningslinjer for handlemåte, sendt fra høyere myndighet til nærmeste underordnede

Nynorskordboka 18994 oppslagsord

rundvyrke, rundvirke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvista tømmer som er berkt eller uberkt, men ikkje tilverka på annan måte, brukt til master, stolpar eller liknande;

rute 4

ruta

verb

Opphav

av rute (2, jamfør ruter (2

Tyding og bruk

styre elektronisk trafikk i ei viss lei
Døme
  • naudsamtalene blir ruta til den nærmaste sentralen

rustsopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

parasittsopp i klassa Pucciniomycetes, som er årsak til plantesjukdomen rust (2, 2)

ruff 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk

Tyding og bruk

overbygnad på fartøy, brukt til bustadrom for mannskapet

run

substantiv inkjekjønn

Uttale

rønn

Opphav

frå engelsk ‘løp’

Tyding og bruk

  1. tilstrøyming, pågang, kø;
    Døme
    • det vart eit run etter billettar
  2. i idrettar som til dømes skateboard, vass-ski eller snøbrett: kvar einskild køyring i ein konkurranse
    Døme
    • han fekk tredjeplassen i det siste runet;
    • ho fall i alle runa

rusfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere rusfri (1)
Døme
  • motivere til rusfridom

rungande

adjektiv

Opphav

av runge

Tyding og bruk

  1. som rungar;
    med kraftig lyd
    Døme
    • eit rungande latterbrøl;
    • rungande applaus
  2. som overbeviser stort
    Døme
    • resultatet vart eit rungande nei til nedlegging
  3. i svært høg grad;
    fullstendig
    Døme
    • den rungande stilla etter skota;
    • folkemøtet var ein rungande suksess

rundsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

utsyn til alle sider;
Døme
  • eit makelaust rundsyn til fjelltoppane

russeknute, russeknut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. knute eller liten ting knytt fast i snora på russelue, som prov på at ein har gjennomført ein viss aktivitet
  2. aktivitet som gjev rett til å bere ein viss knute eller gjenstand i snora på russelue
    Døme
    • fleire russeknutar handlar om å drikke alkohol

russisk-ortodoks

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den delen av den ortodokse kyrkja som har hovudsete i Moskva