Bokmålsordboka
russeknute
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en russeknute | russeknuten | russeknuter | russeknutene |
Betydning og bruk
- knute eller liten gjenstand knyttet fast i snora på russelue, som bevis for at en har gjennomført en bestemt aktivitet
- aktivitet som gir rett til å bære en bestemt knute eller gjenstand i snora på russelue
Eksempel
- bli advart mot å ta russeknuter som går ut på å drikke mest mulig alkohol