Nynorskordboka
runge
runga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rungaå runge | rungar | runga | har runga | rung!runga!runge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| runga + substantiv | runga + substantiv | den/det runga + substantiv | runga + substantiv | rungande |
Tyding og bruk
klinge, lyde med kraftig lyd (så det fyller rommet)