Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
610 treff
Bokmålsordboka
324
oppslagsord
overbevisende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er svært troverdig
Eksempel
overbevisende argumenter
;
overbevisende dokumentasjon
brukt som adverb:
snakke overbevisende
så overlegen at det ikke finnes tvil
Eksempel
en overbevisende seier
Artikkelside
perfekt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
perficere
‘fullende’
Betydning og bruk
helt uten feil eller mangler
;
fullkommen
(2)
, feilfri
;
ypperlig
Eksempel
en perfekt anledning
;
et perfekt utgangspunkt
;
perfekte forhold med sol og lite vind
;
flygeren foretok en
perfekt
landing
brukt som
adverb
:
snakke et fremmedspråk
perfekt
Faste uttrykk
perfekt storm
kraftig
storm
(1)
som oppstår på grunn av en uvanlig kombinasjon av værfenomener
kritisk situasjon som har oppstått på grunn av en kombinasjon av flere usedvanlige faktorer
pandemien var en perfekt storm
Artikkelside
pen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med fint og tiltalende utseende
;
velstelt
Eksempel
den peneste gutten i klassen
;
være
pen
og pyntet til festen
;
ta på seg penere klær
;
en
pen
hage
om vær: med opphold, lite vind og lite skyer
Eksempel
lettskyet, pent vær
respektabel
;
skikkelig
(1)
Eksempel
kjøpe hus i et pent strøk
brukt som
adverb
:
oppfør deg
pent
!
rosende, vennlig
Eksempel
få
pen
omtale
;
det var en
pen
tanke
brukt som
adverb
:
snakke pent om noen
forsiktig
;
rolig og behersket
Eksempel
politiet meldte om få ulykker og pen kjøring
brukt som
adverb
:
kjøre pent
;
han tok nederlaget
pent
rikelig
;
tilfredsstillende
;
bra, god
Eksempel
få et
pent
utbytte
;
pene resultater
;
pen lønn
brukt som
adverb
: uten vilkår
Eksempel
han ble
pent
nødt til å gå
brukt som forsterkende
adverb
: svært
Eksempel
de gjorde pent lite for å hjelpe til
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
trolig av
lavtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Betydning og bruk
i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn
;
høyere enn, større enn
;
motsatt
under
(
2
II
, 1)
Eksempel
skiltet henger
over
døra
;
bygda ligger 500 meter
over
havet
;
han er over pensjonsalderen
;
hun går i klassen
over
meg
;
styre over noen
brukt som
adverb
:
bo i etasjen
over
framfor
(1)
Eksempel
dikteren
over
alle diktere
;
menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
få en bøtte vann
over
seg
;
ønske vondt
over
sin neste
ovenpå
Eksempel
ha dyna over seg
;
kaste seg
over
et arbeid
;
kaste seg
over
motstanderen
på overflaten av
;
bortetter
,
langs
(2)
Eksempel
han strøk barnet
over
håret
;
folde hendene
over
brystet
;
være brun
over
hele kroppen
;
uvær
over
hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
ha slåbrok
over
pyjamasen
på
eller
til den andre siden av
Eksempel
stien fører
over
fjellet
;
ro over vannet
;
gå
over
gata
via
,
om
(
2
II
, 2)
Eksempel
tog til Kristiansand
over
Kongsberg
gjennom
(3)
Eksempel
holde en tale
over
radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
elva gikk
over
sine bredder
;
sette seg ut
over
loven
;
det går
over
min forstand
;
over
evne
brukt som
adverb
:
koke
over
mer enn
Eksempel
det var
over
hundre deltakere i rennet
;
klokka er
over
ti
;
by
over
noen
til slutten av
;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
bli natta
over
brukt som
adverb
: slutt, til ende
forestillingen er
over
;
uværet drev
over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand
eller lignende
: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
glede seg
over
livet
;
være fornærmet
over
noe
;
sørge over noen
brukt
i forbindelse med
betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
tenke
over
noe
;
bli klar
over
hva som skjedde
;
holde preken
over
et bibelsted
;
lage en liste
over
hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med
visse verb: i to stykker
Eksempel
sage
over
et tre
;
file
over
en jernstang
Faste uttrykk
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke
Artikkelside
preke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prédika
,
fra
latin
praedicare
‘utrope, utsi, forkynne’
;
av
predike
Betydning og bruk
holde
preken
(1)
;
forkynne
Eksempel
presten prekte over søndagens tekst
formane til
;
propagandere for
;
agitere
Eksempel
preke
avholdssak
;
preke
noen ørene fulle av noe
prate, snakke sammen
Artikkelside
prekentone
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
messende, monoton måte å snakke på
;
jamfør
preken
(1)
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
ta bladet fra munnen
Betydning og bruk
snakke rett ut
;
si klart ifra
;
Se:
blad
,
munn
Artikkelside
blad
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blað
Betydning og bruk
tynn, oftest flat, grønn plantedel som vokser ut fra en stengel
eller
en gren
Eksempel
eviggrønne blader
;
blomster og blader
;
fotosyntesen foregår i de grønne
bladene
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
løvblad
noe tynt og flatt som minner om et
blad
(1)
Eksempel
bladet
på en kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med eller uten tekst) som har et visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
, side
Eksempel
det siste
bladet
i boka er borte
;
spille fra
bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
Eksempel
en kiosk med aviser og blader
som etterledd i ord som
medlemsblad
ukeblad
Faste uttrykk
et ubeskrevet blad
person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
to blad
brukt om to personer med samme etternavn
to blad Eriksen
Artikkelside
bein
2
II
,
ben
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beinn
;
jamfør
dansk
ben
Betydning og bruk
som danner eller følger en rett linje
;
rak
(
2
II
, 2)
,
rett
(
3
III
, 1)
Eksempel
en
bein
kant
;
en
bein
vei
;
kjøre en bein strekning
brukt som
adverb
se noen beint inn i øynene
brukt som adverb, om ytring: som går rett på sak
Eksempel
si beint nei
Faste uttrykk
beint fram
nøyaktig slik noe er framstilt
teksten er lett og beint fram
uten å vike av
;
uten omsvøp
;
beintfram
(3)
en kunstner som går beint fram
;
snakke beint fram
rett og slett
;
rent, helt
beint fram umulig
;
de beint fram kjeder seg
beint ut
uten bortforklaringer
;
direkte
si noe beint ut
rett og slett
dette er beint ut irriterende
Artikkelside
Nynorskordboka
286
oppslagsord
preike
2
II
preika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prédika
;
frå
latin
praedicare
‘rope (ut), seie fram, forkynne’
Tyding og bruk
halde
preike
(
1
I
, 1)
;
forkynne
Døme
preike Guds ord
formane til
;
propagandere for
;
agitere
Døme
preike moral
prate, snakke i det vide og det breie om noko
Døme
dei preika politikk heile dagen
;
preike hol i hovudet på nokon
Artikkelside
preiketone
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
messande, monoton måte å snakke på
;
jamfør
preike
(
1
I
, 1)
Artikkelside
blad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blað
Tyding og bruk
tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel
eller
ei grein
Døme
alltidgrøne blad
;
blad og blom
;
fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
lauvblad
noko tynt og flatt som minner om eit
blad
(1)
Døme
bladet på ein kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med
eller
utan tekst) som har eit visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
,
side
(3)
Døme
siste blada i boka er borte
;
ei skriveblokk med 100 blad
;
spele frå bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
(1)
Døme
aviser og blad
som etterledd i ord som
medlemsblad
vekeblad
Faste uttrykk
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
to blad
brukt om to personar med same etternamn
to blad Berg
Artikkelside
vere/kome på talefot
Tyding og bruk
kjenne godt nok til å snakke med
;
Sjå:
talefot
Artikkelside
ta bladet frå munnen
Tyding og bruk
snakke rett ut
;
seie klart frå
;
Sjå:
blad
,
munn
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
godt, ustadig, stygt vêr
;
det er kaldt, varmt i vêret
òg i sms som
godvêr
styggevêr
sommarvêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
jenta har skote i vêret
–
har vakse snøgt
;
i hytt og vêr
–
sjå
hytt
(
1
I)
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
gå, sigle mot vêret
det følgjer eit friskt vêr med henne
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I)
,
teft
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppna godvilje, nåde
få vêret av
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
skravle
2
II
skravla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
la munnen gå
;
snakke mykje
;
tøyse
(
2
II)
,
vase
(
3
III)
Døme
skravle om likt og ulikt
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(2)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
opne munnen
Tyding og bruk
byrje å snakke
;
Sjå:
opne
Døme
elevar som ikkje vågar å opne munnen
Artikkelside
opne
opna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opna
;
jamfør
open
Tyding og bruk
gjere open
Døme
opne døra
;
opne brevet
;
ho opna jakka
;
han opnar fisken for å ta ut innvolane
gjere tilgjengeleg
;
innvie
(2)
Døme
opne vegen for biltrafikk
;
opne konto i ein bank
;
opne ei ny bru
bli
open
(5)
Døme
kafeen opnar om føremiddagen
gå i gang med
;
byrje
Døme
opne butikk
;
opne ei samtale
;
opne eit møte
;
opne skuledagen med song
Faste uttrykk
opne for
gjere mogleg
;
godta
vedtaket opnar for at senteret kan byggjast
opne munnen
byrje å snakke
elevar som ikkje vågar å opne munnen
opne seg
om landskap: vide seg ut
dalen opnar seg
bli tilgjengeleg
ei ny von har opna seg for henne
tru seg utan atterhald til nokon
ho opna seg for læraren
gjere seg
mottakeleg
opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 33
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100