Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
119 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
kjentfolk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
folk som en kjenner
;
kjensfolk
Eksempel
treffe kjentfolk i butikken
folk som er lokalkjent på et sted
Eksempel
snakk med
kjentfolk
før du går ut i ukjent terreng
Artikkelside
få syn for sagn
Betydning og bruk
selv få se noe som en bare har hørt snakk om
;
Se:
sagn
Artikkelside
i høyden
Betydning og bruk
Se:
høyde
oppover
Eksempel
stable i høyden
maksimalt, ikke mere enn
Eksempel
det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
Artikkelside
høyde
2
II
substantiv
hankjønn
høgde
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utstrekning oppover
;
til forskjell fra
bredde
(
1
I
, 1)
og
lengde
(
1
I
, 1)
Eksempel
måling av høyde
;
høyden fra gulv til tak er tre meter
nivå i forhold til et lavere nivå
Eksempel
flyet taper høyde
i
musikk
: øverste tonene i skalaen eller i en stemme
;
jamfør
tonehøyde
Eksempel
stemmen bar i høyden
grad av størrelse, utvikling eller lignende
Eksempel
på høyden av karrieren
;
prisene når nye høyder
;
ikke være helt på høyden
Faste uttrykk
høyde over havet
fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten
;
forkortet
hoh.
1000 meters høyde over havet
i høyden
oppover
stable i høyden
maksimalt, ikke mere enn
det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
på høyde med situasjonen
i stand til å ha kontroll
politiet er på høyde med situasjonen
;
hun følte seg ikke på høyde med situasjonen
på høyde med
like god
vi er på høyde med våre konkurrenter
på omtrent samme breddegrad som
ta høyde for
ta med i beregningen
de har tatt høyde for at det verst tenkelige kan skje
Artikkelside
dalevende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
da
(
3
III)
Betydning og bruk
som levde på den tiden det er snakk om
Eksempel
den
dalevende
kongen
Artikkelside
gaperi
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flåsete snakk
eller
oppførsel
;
narrestrek
Artikkelside
forurense
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
ødelegge naturen med skadelige stoffer
;
forsøple
, gjøre uren,
tilgrise
Eksempel
nye biler forurenser mindre enn gamle biler
;
oljeutslipp har forurenset strendene
;
lufta forurenses av eksos
brukt som adjektiv
forurensede jordmasser er et stort problem
;
drikkevannet er svært forurenset
i overført betydning: gjøre utrivelig
;
forpeste
(2)
,
ødelegge
(1)
,
spolere
Eksempel
han forurenset atmosfæren med sitt vulgære snakk
;
nattestillheten ble forurenset av støyende musikk
Artikkelside
folkeprat
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
løst og tidvis upålitelig snakk mellom folk
;
folkesnakk
,
ryktespredning
Eksempel
det blir folkeprat av slikt
;
unngå for mye folkeprat
Artikkelside
dusting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tomsing
,
tosk
(1)
,
dust
(
2
II)
Eksempel
snakk om dustinger!
Artikkelside
både-og
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
både ___ og ___
Betydning og bruk
begge deler
Eksempel
det er ikke snakk om et enten-eller, men et både-og
;
– Vil du ha sukker eller kanel på grøten? – Både-og
Artikkelside
Nynorskordboka
59
oppslagsord
kondisjonalis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
‘godteken på vilkår’
;
jamfør
kondisjon
Tyding og bruk
verbalform som uttrykkjer at handlinga det er snakk om, berre kan skje på visse vilkår
Artikkelside
kjensfolk
,
kjentfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
folk som ein kjenner
;
kjenningar
Døme
sjå
kjensfolk
folk som er lokalkjende på ein stad
Døme
snakk med kjensfolk før du går langt
Artikkelside
kjas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
kjase
Tyding og bruk
masete arbeid
Døme
kjas og mas
tomt snakk
Artikkelside
pjatt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
pati
‘prat’
Tyding og bruk
tomt snakk
;
vas
(
2
II)
Artikkelside
vere snakk om
Tyding og bruk
vere på tale
;
Sjå:
snakk
Artikkelside
fuglen er flogen
Tyding og bruk
personen det er snakk om, er vekke
;
Sjå:
fly
,
fugl
Artikkelside
høgmælt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
2
II)
og
mæle
(
2
II)
Tyding og bruk
med høg, sterk røyst
Døme
ein høgmælt person
;
høgmælt snakk
Artikkelside
hendesløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-løyse
Tyding og bruk
noko som er heilt gale
;
verdiløyse
,
meiningsløyse
(2)
;
upåliteleg snakk, vas
Artikkelside
både-og
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
både ___ og ___
Tyding og bruk
begge delar
Døme
det er ikkje snakk om eit anten-eller, men eit både-og
;
– Vil du ha sukker eller kanel på grauten? – Både-og
Artikkelside
vås
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
våse
(
1
I)
Tyding og bruk
meiningslaust snakk, sludder, vas, vrøvl
Døme
fare med vås
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100