Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
135 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
    Eksempel
    • frie borgere;
    • ha en fri forfatning;
    • den frie verden;
    • frie valg
  2. politisk selvstyrt;
    uavhengig
    Eksempel
    • et fritt land;
    • et fritt folk;
    • den frie presse
  3. vernet av loven;
    trygg for angrep
    Eksempel
    • få fritt leide
  4. ikke i fangenskap eller innesperret
    • brukt som adverb
      • bli satt fri;
      • slipp fangene fri
  5. uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
    Eksempel
    • fritt armslag;
    • fritt farvann;
    • fri bane;
    • få fritt løp;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • kunne puste fritt;
      • gården ligger høyt og fritt til
  6. ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
    tillatt for alle;
    allmenn, åpen
    Eksempel
    • fri konkurranse;
    • det frie marked;
    • fri adgang;
    • fritt fiske;
    • ordet er fritt
  7. ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
    Eksempel
    • fri rytme;
    • fri oppdragelse;
    • et fritt studium;
    • fri kjærlighet;
    • fri fantasi
    • brukt som adverb
      • fritt oversatt fra tysk
  8. upåvirket av andre hensyn;
    Eksempel
    • av fri vilje;
    • ha fritt valg;
    • handle på fritt grunnlag
    • brukt som adverb
      • stå fritt til å velge;
      • stille noen fritt;
      • utvikle seg fritt
  9. uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
    Eksempel
    • leve et fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
    Eksempel
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • være fri og frank
  11. trygg, åpen og direkte;
    Eksempel
    • føre et fritt språk;
    • ha et fritt blikk på noe;
    • være fri av seg;
    • får jeg være så fri å …
    • brukt som adverb
      • snakke fritt ut
  12. som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
    fritatt, unntatt
    Eksempel
    • ta seg fri;
    • be seg fri;
    • ha fri fra jobben;
    • slippe fri fra militæret
  13. spart for;
    Eksempel
    • fri for angst;
    • være fri for bekymringer;
    • bli fri forkjølelsen
  14. ikke skyldig eller innblandet;
    jamfør frikjenne
    Eksempel
    • dømme noen fri
  15. som er uten;
    Eksempel
    • det er fritt for mus;
    • veien er fri for snø
  16. brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
    sikker, trygg
  17. Eksempel
    • ha fri telefon;
    • fri rettshjelp;
    • fri kost og losji
    • brukt som adverb
      • få pakken fritt tilsendt
  18. i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
    Eksempel
    • fri energi;
    • frie elektroner

Faste uttrykk

  • det er ikke fritt for
    en kan ikke nekte for
    • det var ikke fritt for at han felte en tåre
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • fritt fall
    • fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
      • oljeprisen er i fritt fall
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • ha ryggen fri
    være sikret retrettmulighet
  • i det fri
    utendørs
    • piknik i det fri
  • ikke være fri for
    måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
    • han er ikke fri for å stjele
Artikkelside

evidensbasert

adjektiv

Betydning og bruk

som bygger på sikker kunnskap;
jamfør evidens
Eksempel
  • evidensbasert medisin
Artikkelside

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Betydning og bruk

  1. frosset vann, væske
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • det lå ennå is og snø i skyggen;
    • for mange tusen år siden var landet dekket av is;
    • være kald som is på beina
  2. Eksempel
    • ta en drink med is i
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Eksempel
    • isen på vannene er ikke sikker ennå;
    • gå gjennom isen
  4. Eksempel
    • spise is til dessert;
    • spise tre is

Faste uttrykk

  • bryte isen
    overvinne kulde, misstemning, forlegenhet
  • legge noe på is
    også: legge til side, utsette
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
  • skyte is
    om sterkt avkjølt gjenstand: få is eller rimlag når den kommer i varmere luft eller vann
Artikkelside

banker

substantiv hankjønn

Uttale

bæn´ker

Opphav

av engelsk ‘banksjef, bankeier, bestyrer av potten i hasardspill’

Betydning og bruk

særlig i spill: favoritt, sikker vinner
Eksempel
  • denne spilleren er en banker;
  • servere en banker til dessert
Artikkelside

banne på

Betydning og bruk

være sikker på;
Se: banne
Eksempel
  • det kan du banne på
Artikkelside

spise hatten sin

Betydning og bruk

brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak;
Se: hatt
Eksempel
  • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
Artikkelside

bli blå for

Betydning og bruk

være sikker på ikke vil skje;
ikke lykkes i;
Se: blå
Artikkelside

forbanne seg på

Betydning og bruk

sverge på;
bestemme seg for;
være sikker på;
Artikkelside

det kan du ta gift på

Betydning og bruk

være helt sikker på (egentlig om gudsdom);
Se: gift
Artikkelside

forsøke seg

Betydning og bruk

prøve uten å være sikker på å lykkes;
Eksempel
  • han forsøkte seg som skuespiller
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

evidensbasert

adjektiv

Tyding og bruk

som byggjer på sikker kunnskap;
jamfør evidens
Døme
  • evidensbasert medisin
Artikkelside

innlogging

substantiv hokjønn

Opphav

av logge inn

Tyding og bruk

det å starte samband med datamaskin, dataprogram eller liknande
Døme
  • sikker innlogging til offentlege tenester
Artikkelside

forsøkje seg

Tyding og bruk

freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast;
Sjå: forsøkje
Døme
  • ho forsøkte seg på ein solokarriere
Artikkelside

sikre papir

Tyding og bruk

verdipapir som gjev fast og god inntekt;
Sjå: sikker
Artikkelside

ete hatten sin

Tyding og bruk

brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka;
Sjå: hatt
Døme
  • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 3);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
tvilløyse, sikker kunnskap
Døme
  • vissa er betre enn vona;
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje – heilt sikkert ikkje;
  • gje visse i noko – gje pant i

Faste uttrykk

  • gå i vissa
    kausjonere
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • gjere det visst – særl: trulove seg;
    • ein viss herr Ås;
    • forsvinn og det i ein viss fart! – brennkvikt;
    • vere ei viss hjelp i – vere til litt hjelp;
    • til ei viss grad – i nokon mon
  3. stø, god til å råke
    Døme
    • vere viss på handa – visshendt
    • som adverb:
      • hogge visst

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    særl: fanden
  • ein viss stad
    wc
Artikkelside

utvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

    • tilbodet har utvilsame fordelar
  2. særleg som adverb:
    • dette er utvilsamt rett
Artikkelside

usvikeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje svik;
    • usvikeleg ven, idealist;
    • usvikeleg prov, sanning
  2. som adverb:
    • usvikeleg sikker, ekte
Artikkelside
Side 3 av 8