Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
203 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

madrasa

substantiv hankjønn

Uttale

madraˊsa

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

høyskole eller universitet for islamske studier
Eksempel
  • de lærte seg arabisk under koranstudiene ved en madrasa
Artikkelside

magefølelse, mavefølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

intuitiv følelse
Eksempel
  • magefølelsen sa meg at resultatet kom til å bli bra
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Betydning og bruk

  1. baksiden av halsen
    Eksempel
    • være stiv i nakken og skuldrene;
    • kile noen i nakken
  2. øverste del av ryggen
    Eksempel
    • de gikk med bøyd nakke og sa ingenting;
    • ta skiene på nakken
  3. bakre del av noe som minner om en nakke (1), for eksempel bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få noen på nakken
    få noen etter seg;
    få med noen å gjøre
    • hun har fått politiet på nakken
  • ha øyne i nakken
    være svært påpasselig
  • kaste med nakken
    være overlegen
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta seg selv i nakken
    ta seg sammen
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 6);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

likefram, likefrem

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et likeframt spørsmål;
    • en enkel og likefram fortelling
  2. naturlig, liketil, åpen
    Eksempel
    • de er åpne og likeframme
  3. brukt som adverb: ganske enkelt, rett og slett;
    uten omsvøp;
    Eksempel
    • han er likefram en kjeltring;
    • dette er likefram umulig;
    • jeg er lettet nå, sa hun likefram
Artikkelside

klukk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

lydord for å beskrive klukkende lyd
Eksempel
  • høna sier klukk, klukk;
  • bekken sa klukk
Artikkelside

kliss klass

Betydning og bruk

brukt for å betegne gjentatt klissete lyd;
Se: kliss
Eksempel
  • kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside

kliss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av klisse

Betydning og bruk

  1. seig, klissete masse
    Eksempel
    • sirup er noe kliss
  2. sentimental, søtlaten uttrykksmåte, framferd eller lignende
    Eksempel
    • romanen kan karakteriseres som sentimentalt kliss

Faste uttrykk

  • kliss klass
    brukt for å betegne gjentatt klissete lyd
    • kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

klask 2

interjeksjon

Opphav

av klaske; lydord

Betydning og bruk

ord brukt for å gjengi lyd av tungt fall eller sammenstøt
Eksempel
  • han falt så det sa klask
Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

pauli ord

Tyding og bruk

(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs;
Sjå: ord
Døme
  • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
  • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
Artikkelside

mjau 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyd frå katt
Døme
  • mjau, sa katten
Artikkelside

leggje seg langflat

Tyding og bruk

ta på seg skulda for noko;
Sjå: langflat
Døme
  • leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside

langflat

adjektiv

Tyding og bruk

utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
  • liggje langflat på magen og sole seg;
  • dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet;
  • publikum låg langflate og lo så tårene trilla

Faste uttrykk

  • leggje seg langflat
    ta på seg skulda for noko
    • leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
Artikkelside

korrespondere

korrespondera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå mellomalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei korresponderte med folk frå heile landet
  2. om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
    Døme
    • bussen korresponderer med ferja
  3. svare til kvarandre;
    Døme
    • dette korresponderer dårleg med det du sa i går

Faste uttrykk

  • korresponderande medlem
    medlem utan fulle rettar
Artikkelside

nøff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å herme etter grynt frå gris
Døme
  • nøff, nøff, sa grisen
Artikkelside

madrasa

substantiv hankjønn

Uttale

madraˊsa

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

høgskule eller universitet for islamske studium
Døme
  • han studerte Koranen ved ein madrasa i to år
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Tyding og bruk

  1. baksida av halsen
    Døme
    • vere stiv i nakke og rygg;
    • kjærteikne nakken
  2. øvste del av ryggen
    Døme
    • dei gjekk med bøygd nakke og sa ingenting;
    • ta skia på nakken
  3. bakre del av noko som minner om ein nakke (1), til dømes bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få nokon på nakken
    få nokon etter seg;
    få med nokon å gjere
    • ein råkøyrar kan få politiet på nakken
  • ha auge i nakken
    vere på vakt, vere påpasseleg
  • kaste med nakken
    vere overlegen
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta seg sjølv i nakken
    ta seg saman
Artikkelside

likefram

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit likeframt spørsmål;
    • ei enkel og likefram forteljing
  2. naturleg, liketil, endefram
    Døme
    • dei er opne og likeframme
  3. brukt som adverb: ganske enkelt, rett og slett;
    Døme
    • han er likefram blitt lurt;
    • dette er likefram morosamt;
    • ho sa sanninga likefram
Artikkelside
Side 3 av 11