Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
kraftsats
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
påstand uttrykt i sterke ordelag
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
legge
barna til faste tider
;
hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdannelse
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge sammen
addere
legge seg borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge til
plusse på, føye til
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
legge vinn på
bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside
legge ned
Betydning og bruk
Se:
legge
få til å ligge nede
;
plassere
Eksempel
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
Eksempel
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
Eksempel
legge ned frukt
framsette, nedlegge
Eksempel
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
Eksempel
legge ned arbeid i en søknad
Artikkelside
jøss
,
jøsses
interjeksjon
Opphav
omdanning av navnet
Jesus
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke forferdelse, overraskelse
eller lignende
Eksempel
jøss
, hvordan er det du ser ut!
jøss
for en fart!
brukt for å bekrefte en påstand:
naturligvis
,
selvsagt
Eksempel
jøss da, det kan jeg godt gjøre
Faste uttrykk
i jøsse navn
brukt for å uttrykke forferdelse
eller
overraskelse
men i jøsse navn, hva gjør du?
Artikkelside
hypotetisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som bygger på en
hypotese
;
mulig, tenkt
Eksempel
en
hypotetisk
påstand
Artikkelside
hypotese
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
hypothesis
‘grunnlag’
;
jamfør
tese
(
2
II)
Betydning og bruk
sannsynlig teori eller påstand som ikke er bevist
;
foreløpig gjetting
Eksempel
Einstein bygde relativitetsteorien sin på
hypotesen
om at all bevegelse er relativ
Artikkelside
hjemmel
,
heimel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimild
, av
heimr
‘hjem’,
jamfør
heimill
adjektiv
‘som en har rett til å ha’
;
av
hjem
(
1
I)
Betydning og bruk
(dokument som gir) lovlig atkomst til
eller
besittelse av noe
Eksempel
ha
hjemmel
på noe
rettsgrunnlag,
løyve
(
1
I
, 2)
Eksempel
ha
hjemmel
for noe
;
med
hjemmel
i gjeldende lov
kilde for opplysning
;
bevis for påstand
Eksempel
et gammelt eiendomskart var viktigste
hjemmel
for saksøkeren
Artikkelside
belegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
belegˊg
Opphav
av
belegge
Betydning og bruk
dekkende lag
Eksempel
ha
belegg
på tungen
;
et belegg av fett
;
legge nytt belegg på taket
samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
Eksempel
hotellet har fullt
belegg
;
flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand
eller
antakelse
Eksempel
ha vitenskapelig
belegg
for noe
;
den påstanden har du ikke
belegg
for
sitat, kilde
eller lignende
som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
Eksempel
det eldste
belegget
på et ord
;
det første belegget for ordet ‘jordmor’
Artikkelside
sannhetsgehalt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hvor mye og hva som er sant i et utsagn
;
sannhetsinnhold
Eksempel
sannhetsgehalten i en påstand
Artikkelside
vrøvl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vrøvle
Betydning og bruk
tåpelig prat, påstand
;
tøv
,
vås
Eksempel
sludder og
vrøvl
Artikkelside
Nynorskordboka
62
oppslagsord
setje fram
Tyding og bruk
bere fram
;
òg: hevde
;
Sjå:
setje
Døme
setje
fram mat, ein påstand
Artikkelside
slag under beltestaden
Tyding og bruk
Sjå:
beltestad
i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
Døme
utøvaren vart diskvalifisert for slag under beltestaden
i
overført tyding
: uheiderleg påstand
eller
åtak mot nokon
Døme
kommentaren var eit slag under beltestaden
Artikkelside
hypotese
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
hypothesis
‘grunnlag’
;
jamfør
tese
Tyding og bruk
uprova, men sannsynleg teori
eller
påstand som ein går ut frå
;
førebels gissing
Døme
setje fram ein hypotese om noko
Artikkelside
heimel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimild
, av
heimr
‘heim’,
jamfør
heimill
adjektiv
‘som ein har rett til å ha’
;
av
heim
(
1
I)
Tyding og bruk
(dokument som gjev) full rett til noko
eller
lovleg eige av noko
Døme
ha heimel på noko
rettsgrunnlag,
løyve
(
1
I
, 2)
Døme
vedtaket har heimel i § 9
;
lova gjev heimel for dette
kjelde for opplysning
;
prov for påstand
Døme
eit gammalt diplom var den viktigaste heimelen hans
Artikkelside
hamre
hamra
verb
Vis bøying
Opphav
av
hamar
(
1
I)
Tyding og bruk
banke, slå med hamar
;
arbeide på noko med hamar
Døme
dei hamra og saga
brukt som adjektiv
eit hamra sølvfat
dunke, slå (kraftig)
Døme
hamre på porten
;
hjartet hamra i brystet
Faste uttrykk
hamre inn
ta opp att og opp att noko til det sit i minnet
dette årstalet er hamra inn hos alle elevar
hamre laus på
banke, dengje
i
overført tyding
: bombardere med spørsmål, kritikk
og liknande
hamre på
stendig ta opp att (ein påstand) med stor vekt
dei fortsette å hamre på
hamre ut
gjere flat, fjerne bulkar med hamar
dei hamra forsiktig ut sølvfatet
Artikkelside
belegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
belegˊg
Opphav
av
beleggje
Tyding og bruk
lag som dekkjer noko
Døme
belegg på tennene
;
eit belegg av bakteriar
;
leggje nytt belegg på taket
samla mengd menneske som tek opp plassane på overnattingsstader, i større lokale eller om bord i transportmiddel
Døme
hotellet har fullt belegg
;
Hurtigruta slit med for lågt belegg utanom høgsesongen
kjensgjerning som stadfestar ein teori, påstand eller spådom
Døme
det finst ikkje belegg for at dette tiltaket har nokon effekt
døme som tener til prov, til dømes på at ei viss språkform finst
Døme
det eldste belegget på eit ord
;
det første belegget for ordet ‘jordmor’
Artikkelside
forvaringsdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dom
(
1
I
, 1)
om
forvaring
(3)
Døme
aktor la ned påstand om forvaringsdom
;
minstetida på forvaringsdommen vart sett til seks år
Artikkelside
frifinning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
frifinne
Døme
leggje ned påstand om frifinning
;
forsvararen påstod full frifinning
Artikkelside
uhyrlegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uhyrleg utsegn, påstand
eller liknande
Artikkelside
vrøvl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vrøvle
Tyding og bruk
toskete prat, påstand
;
dumsnakk,
tullprat
,
vas
(
2
II)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100