Nynorskordboka
frifinne
frifinna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frifinnaå frifinne | frifinn | frifann | har frifunne | frifinn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| frifunnen + substantiv | frifunne + substantiv | den/det frifunne + substantiv | frifunne + substantiv | frifinnande |
Opphav
av finne (5 med tyding ‘dømme, meine’Tyding og bruk
døme nokon skuldfri;
frikjenne
Døme
- den tiltalte vart frifunnen i lagmannsretten