Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
94 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

kabaretartist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

artist som opptrer i en kabaret (1)
Artikkelside

kabaretkunstner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som opptrer i en kabaret (1)
Artikkelside

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt tvinnr, tvennr ‘dobbelt’; jamfør tve- i betydning 2 etter latin Gemini

Betydning og bruk

  1. hvert av to barn født i samme fødsel
  2. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Tvillingene (mellom 21. mai og 21. juni)
    Eksempel
    • han er tvilling
  3. misdannelse i menneskekroppen
    Eksempel
    • ha en tvilling i ryggen
  4. hver av to like gjenstander som hører sammen eller opptrer sammen
    Eksempel
    • det er problemer også med den tredje reaktoren, som er tvilling til den ødelagte
Artikkelside

endemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk en ‘i’ og demos ‘folk’

Betydning og bruk

sykdom som stadig opptrer innenfor et begrenset område
Artikkelside

heteromorf

adjektiv

Opphav

av gresk morphe ‘skikkelse, form’; jamfør -morf

Betydning og bruk

som opptrer i forskjellige former;
annerledes formet;
motsatt isomorf
Artikkelside

gatesanger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sanger som opptrer på gata
Artikkelside

backstage

adverb

Uttale

bækˊksteidsj

Opphav

av engelsk back ‘bak’ og stage ‘scene’

Betydning og bruk

bak scenen, i området der de som opptrer, oppholder seg før og etter opptreden;
Eksempel
  • bli invitert backstage;
  • det er spent stemning backstage
Artikkelside

vilkårlig

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. (som handler, opptrer) etter eget godtykke
    Eksempel
    • en vilkårlig styrer;
    • vilkårlige domsavsigelser
    • som adverb:
      • behandle en vilkårlig
  2. Eksempel
    • velge et vilkårlig tall;
    • det blir altfor vilkårlig
Artikkelside

veloppdragen

adjektiv

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

oppdratt til høflig framferd, som opptrer fint og sømmelig
Eksempel
  • et veloppdragent barn
Artikkelside

underholder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som opptrer med underholdning
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

sirkushest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hest som opptrer på sirkus
  2. person som meistrar ein kunst fullt ut
  3. person som er van med å vere i rampelyset i eit visst miljø
Artikkelside

sirkusartist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

artist som opptrer på sirkus
Artikkelside

sirkus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘krins, sirkel’

Tyding og bruk

  1. avlang veddeløpsbane i det gamle Roma
  2. (framsyning i) rund bygning eller telt der akrobatar, dressørar og opptamde dyr, klovnar osv. syner kunstane sine
    Døme
    • gå på sirkus
  3. omreisande selskap av personar og dyr som opptrer på sirkus (2)
  4. leven, oppstyr, vilt ståk
    Døme
    • det var eit sirkus utan like
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    stå på (påstanden, trua og liknande)
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere
Artikkelside

eskadre

substantiv hankjønn

Uttale

eskaˊdre

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk squadra, opphavleg ‘hæravdeling oppstilt i firkant’; jamfør skvadron

Tyding og bruk

større flåtestyrke av ulike krigsskip som opptrer samla
Døme
  • oppdage ein svensk eskadre
Artikkelside

entertainer, enterteinar

substantiv hankjønn

Uttale

entertæiˊner; entertæiˊnar

Opphav

av engelsk entertain ‘underhalde’

Tyding og bruk

underhaldingsartist som opptrer med song, musikk, standup (1) eller liknande
Artikkelside

eittkammersystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system der alle medlemene av ei nasjonalforsamling blir valde i same val (3, 2) og opptrer samla ved alle viktige avgjerder;
til skilnad frå tokammersystem
Døme
  • innføre eittkammersystem i landet
Artikkelside

dimorf

adjektiv

Opphav

av gresk di- og morphe ‘form’; jamfør di- (1 og -morf

Tyding og bruk

som opptrer eller finst i to ulike former
Døme
  • ein dimorf sopp som vekslar mellom å vere gjærsopp og muggsopp
Artikkelside

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
    Døme
    • ein bunt med gulrot;
    • ta med seg ein boge og ein bunt pilar
  2. samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
    Døme
    • ein bunt strålar;
    • ein bunt med nerveceller

Faste uttrykk

  • heile bunten
    alle saman;
    heile gjengen
Artikkelside

band 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

bann, band; bænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som bande (1

Tyding og bruk

gruppe av musikarar som spelar og opptrer saman
Døme
  • spele i band;
  • han og bandet legg snart ut på turné
Artikkelside
Side 3 av 7