Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
268 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

morgen

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt morginn

Betydning og bruk

  1. tid omkring soloppgang;
    første del av dagen
    Eksempel
    • tidlig en morgen;
    • klokka sju om morgenen;
    • jogge hver morgen;
    • være oppe til den lyse morgen
  2. brukt som hilsen;
    jamfør morn (1)
    Eksempel
    • god morgen!
  3. i overført betydning: tidlig tidspunkt i en tidsregning
    Eksempel
    • fra tidenes morgen

Faste uttrykk

  • fra morgen til kveld
    hele dagen
  • i morgen den dag
    i morgen og ikke en dag senere
  • i morgen
    om neste dag;
    om dagen etter;
    om nærmeste framtid
    • i morgen tidlig;
    • i morgen ettermiddag;
    • i morgen kveld;
    • vi ses i morgen!
    • ikke bekymre seg for den dag i morgen
  • til morgenen i dag
    i dag tidlig
Artikkelside

hilse på noen

Betydning og bruk

si hei til noen;
presentere seg for noen;
Se: hilse
Eksempel
  • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
  • vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside

heksedans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i folketro: dans av hekser under heksesabbaten
  2. ville, ubeherskede bevegelser
  3. Eksempel
    • den heksedansen som trafikken er i dag
Artikkelside

ekstremværvarsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

værvarsel som sendes ut for å varsle om ekstremvær;
Eksempel
  • det blir i dag sendt ut ekstremværvarsel
Artikkelside

grip dagen!

Betydning og bruk

brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
jamfør carpe diem;
Se: gripe
Artikkelside

gripe

verb

Opphav

norrønt grípa

Betydning og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Eksempel
    • gripe øksa;
    • gripe tak i noe;
    • gutten grep ballen;
    • han grep om håndleddet hennes
  2. i overført betydning: benytte seg av
    Eksempel
    • gripe sjansen;
    • gripe mulighetene som dukker opp
  3. Eksempel
    • grip tyven!
    • gripe noen på fersk gjerning
  4. gjøre sterkt inntrykk på;
    bevege, fengsle;
    jamfør grepet og gripende
    Eksempel
    • appellen grep forsamlingen;
    • være sterkt grepet av noe

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjøre
    • hvordan skulle de gripe dette an?
  • gripe etter
    • strekke seg etter
      • hun grep etter en blyant
    • komme med;
      nevne
      • han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
  • gripe inn i hverandre
    • passe inn i hverandre
      • tannhjulene griper inn i hverandre
    • ha sammenheng med hverandre
      • historiene griper inn i hverandre
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • vi måtte gripe inn og skille partene;
    • hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
  • gripe om seg
    spre seg;
    øke i omfang
    • brannen grep om seg
  • gripe seg i noe
    brått bli klar over at en er eller gjør noe
    • han griper seg i å lytte;
    • hun skulle til å si noe, men grep seg i det
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til vold
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
Artikkelside

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Betydning og bruk

  1. som ikke er skarp eller sterk i smak, lukt eller opplevelse;
    behagelig;
    Eksempel
    • osten har en mild smak;
    • mild og hudvennlig såpe;
    • et mildt vaskemiddel som er skånsomt for gulvene;
    • et mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Eksempel
    • en mild forkjølelse;
    • et mildt, men bestemt, press;
    • bivirkningene var ganske milde
    • brukt som adverb
      • for å si det mildt var forklaringen lite sannsynlig;
      • du ser mildt sagt trøtt ut
  3. godlynt, vennlig, varsom
    Eksempel
    • være mild i blikket;
    • en mild stemme;
    • bestefar ble straks mildere stemt da barnebarnet løp mot ham
  4. som ikke er svært streng;
    nådig, overbærende
    Eksempel
    • en mild dom;
    • de fikk mild kritikk;
    • et forsøk straffes mildere enn en fullbyrdet forbrytelse
  5. om vær og klima: som ikke er kaldt, men heller ikke særlig varmt
    Eksempel
    • mildt vær;
    • en mild vinter;
    • det er mildt i dag
  6. brukt i utrop
    Eksempel
    • du milde moses!
    • milde måne!
  7. gavmild, raus (2, 1), sjenerøs
    Eksempel
    • milde stiftelser

Faste uttrykk

  • milde gaver
    rause gaver (til veldedige formål)
    • milde gaver fra pengesterke velgjørere
Artikkelside

natt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Eksempel
    • natta faller på;
    • klokka tre i natt;
    • de er så forskjellige som natt og dag;
    • natt til fredag skal det bli varmt;
    • om natta må lillebror ofte tisse;
    • midt på svarte natta skjedde det
  2. brukt i hilsen før leggetid
    Eksempel
    • god natt!
    • si god natt, og så må du legge deg
  3. arbeidstid om natta
    Eksempel
    • han skal jobbe natt den neste uka

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meningsløst, helt galt, absurd
  • gjøre natt til dag
    arbeide eller være oppe om natta
  • i natt
    nå i natt, natt til i dag eller natt til i morgen
  • natt og dag
    døgnet rundt; hele tiden
  • natters tider
    om natta
  • over natta
    • hele natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • plutselig, uten videre
      • konserten gjorde dem berømt over natta;
      • bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
  • til natta
    førstkommende natt
    • til natta skal vi fly til Marokko
  • ved natt
    om natta, ved nattestid
    • oppleve storbyen ved natt
Artikkelside

komfort

substantiv hankjønn

Uttale

kåmfåˊr; komfåˊr

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk ‘hjelp, trøst’, fra latin con- og fortis ‘sterk’; jamfør kon-

Betydning og bruk

utstyr som gjør noe lettvint og behagelig;
følelse av velvære og luksus
Eksempel
  • et hotell med all moderne komfort;
  • gamle hus har ikke den samme komforten som de som bygges i dag
Artikkelside

Nynorskordboka 153 oppslagsord

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

lummer

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med lam (2 og lunke (1

Tyding og bruk

  1. om luft og vêr: trykkjande, still, varm og fuktig
    Døme
    • ein lummer kveld;
    • det er lummert i dag
  2. Døme
    • ein lummer roman
Artikkelside

kry 3

verb

Opphav

samanheng med kru

Tyding og bruk

finnast i store mengder og røre seg i alle retningar;
Døme
  • det krydde av folk i sentrum i dag
Artikkelside

langtidssjuk

adjektiv

Tyding og bruk

som er sjuk over lengre tid
Døme
  • eit langtidssjukt barn
  • brukt som substantiv
    • langtidssjuke har bruk for meir hjelp enn dei får i dag
Artikkelside

kalmuk, kalmukk

substantiv hankjønn

Opphav

av tyrkisk kalmuk ‘dei som er att’, av kalmak ‘vere att’

Tyding og bruk

  1. person frå eit folkeslag av mongolsk opphav som i dag i hovudsak held til nordvest for Kaspihavet
  2. tjukt, laust vove bomullsstoff (til frakkar)
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside

notering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å notere
  2. pris eller kurs fastsett på ein børs
    Døme
    • det var lågare noteringar på aksjar i dag
Artikkelside

morgon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt morginn

Tyding og bruk

  1. tid omkring soloppgang;
    første del av dagen
    Døme
    • tidleg ein morgon;
    • tidleg om morgonen;
    • tidleg på morgonen;
    • klokka sju om morgonen;
    • morgonen etter;
    • det er kaldt om morgonane;
    • sove til lyse morgonen;
    • vente til morgons
  2. brukt som helsing eller ynske;
    jamfør morn (1)
    Døme
    • god morgon!
  3. i overført tyding: tidleg tidspunkt i ei tidsrekning
    Døme
    • sidan tidenes morgon

Faste uttrykk

  • frå morgon til kveld
    heile dagen
  • i dag morgon
    i dag tidleg
  • i går morgon
    på morgonen dagen før i dag
  • i morgon den dag
    i morgon og ikkje ein dag seinare
  • i morgon
    om neste dag;
    om dagen etter;
    om nærmaste framtid
    • i morgon tidleg;
    • i morgon ettermiddag;
    • i morgon kveld;
    • det får vere til i morgon;
    • i dag eg, i morgon du
  • til morgonen i dag
    i dag tidleg
Artikkelside

helseminister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • helseministeren hadde møte med dei tilsette på sjukehuset i dag
Artikkelside

heksedans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: dans av hekser under heksesabbaten
  2. ville rørsler
  3. Døme
    • den heksedansen som trafikken er i dag
Artikkelside
Side 3 av 16