Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
78 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
blåsvart
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svart med blått skjær
Eksempel
mørke, blåsvarte skyer
Artikkelside
blåaktig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med skjær av blått
;
blålig
;
jamfør
-aktig
Eksempel
blåaktig farge
;
et blåaktig lys
Artikkelside
blåmerke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blått
merke
(
1
I
, 2)
i huden etter støt
eller
slag
Artikkelside
ultramarin
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
egentlig
‘fra den andre siden av havet’, fordi fargestoffet opprinnelig ble brakt fra Asia til Europa
Betydning og bruk
sterkt blått fargestoff
Artikkelside
trikolor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
-kolåˊr
Opphav
fra
fransk
‘trefarget’
;
jamfør
tri-
og
kulør
Betydning og bruk
mest i
bestemt form
: betegnelse på det franske flagget, som har de tre fargene rødt, hvitt og blått
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet
;
kulør
Eksempel
alle regnbuens
farger
;
rommet er malt i lyse
farger
;
skifte
farge
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
stoff eller oppløsning med en viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vannfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
Eksempel
melde en
farge
;
følge
farge
preg
(2)
Eksempel
aviser med en bestemt politisk
farge
Faste uttrykk
bekjenne farge
i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
i overført betydning
: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
være varsom med å bekjenne farge i politikken
de norske fargene
fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
laget forsvarer de norske fargene
sette farge på
friske opp
sette farge på byen
;
tilhengerne satte farge på kampen
ta farge av
bli preget av
barn tar farge av omgivelsene
vise farge
åpenbare hva en står for eller er god for
juniorene viser farge i EM
;
politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside
bombe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
gresk
bombos
‘drønn’
Betydning og bruk
hul gjenstand som fylles med sprengstoff og eksploderer ved hjelp av tennanordninger
Eksempel
en tidsinnstilt
bombe
;
bomber
og granater
;
slippe
bomber
over fiendens stillinger
som etterledd i ord som
atombombe
brannbombe
i overført betydning
: noe som er fullstendig overraskende
Eksempel
nyheten slo ned som en
bombe
rundt felt med avvikende farge på ensfarget stoff
Eksempel
et blått slips med røde
bomber
Faste uttrykk
la bomben springe
avsløre en sensasjonell nyhet
hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
tikkende bombe
tilstand som kan føre til katastrofe eller ødeleggelser
situasjonen i flyktningeleiren er en tikkende bombe
Artikkelside
blåveis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etterleddet
trolig
beslektet
med
norrønt
vísir
‘knopp’
Betydning og bruk
flerårig vårplante i
soleiefamilien
med blå blomster og tredelte blad med brede
fliker
;
Hepatica nobilis
blått øye
Eksempel
få seg en
blåveis
Artikkelside
blåtøy
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ensfarget, stripete eller rutete bomullstøy vevd i
lerretsbinding
av garn i forskjellige farger (opprinnelig blått)
Eksempel
de brukte lette kjoler av blåtøy til hverdags
Artikkelside
blåstrupe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trostefugl
med et blått felt over strupe og bryst hos hannen
;
Luscinia svecica
Artikkelside
Nynorskordboka
40
oppslagsord
garn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garn
,
samanheng
med
gǫrn
‘tarm’, truleg
opphavleg
‘snor av tarmar’
Tyding og bruk
tråd spunnen av ull, bomull, lin
eller
kunststoff
Døme
spinne garn av karda ull
;
kjøpe strikkepinnar og garn
;
saum i blått og kvitt garn
som etterledd i ord som
bomullsgarn
ullgarn
nettforma fangstreiskap, særleg til fiske
Døme
fiske med garn
;
setje ut garn
;
trekkje garna
;
få fisk på garn
;
fisken sprellar i garnet
som etterledd i ord som
drivgarn
sildegarn
Faste uttrykk
få i garnet
få i si makt
gå i garnet
bli lurt
ha garna ute
prøve å fange eller å få i si makt
sitje i garnet
vere i ein fastlåst situasjon
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auge
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auge
;
ha bumiljøet for auge
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er …
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
bordflagg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite flagg nytta som bordpynt
Døme
bordflagg i raudt, kvitt og blått
Artikkelside
bondefarge
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
djup, gråvoren farge
Døme
bondefargar, djup raud og grøn
;
norsk hyttestil med bondefargar i oker, raudt og blått
Artikkelside
blåmerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blått
merke
(
1
I
, 2)
i huda etter støyt
eller
slag
Artikkelside
ultramarin
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ultra-
og
marin
eigenleg
‘frå andre sida av havet’, av di stoffet kom frå Asia
Tyding og bruk
sterkt blått fargestoff
Artikkelside
trikolor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
-kålåˊr
Opphav
frå
fransk
‘trefarga’
;
sjå
tri-
og
kulør
Tyding og bruk
mest i bunden form
eintal
: det franske flagget, som har dei tre fargane raudt, kvitt og blått
Artikkelside
star
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stare
(
2
II)
;
stir
augelag
Døme
blått star
–
blå augefarge
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet
;
let
,
kulør
(1)
Døme
fargane raudt og blått
;
lyse og mørke fargar
;
skifte farge
;
huset er lyst på farge
;
ho hadde fått farge etter ein dag i sola
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
raudfarge
stoff eller oppløysning med ein viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vassfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
Døme
motspelaren følgjer fargen
preg
(2)
Døme
ha ein politisk farge
Faste uttrykk
dei norske fargane
fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
laget forsvarer dei norske fargane
setje farge på
friske opp
dansarane sette farge på kvelden
ta farge av
bli prega av
ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
vise farge
openberre kva ein står for eller er god for
det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside
drauglys
,
draugljos
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blått
lys
(
1
I
, 2)
som spår død
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100