Bokmålsordboka
blåmerke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et blåmerke | blåmerket | blåmerker | blåmerkablåmerkene |
Betydning og bruk
blått merke (1, 4) i huden etter støt eller slag
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et blåmerke | blåmerket | blåmerker | blåmerkablåmerkene |