Avansert søk

239 treff

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

holdt 2

interjeksjon

Opphav

av holde

Betydning og bruk

kommandoord, særlig i militæret: stopp (1, vent (2
Eksempel
  • avdeling holdt!
  • sersjanten ropte ‘holdt’

kommando

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kommandere

Betydning og bruk

  1. befaling, påbud, ordre
    Eksempel
    • gjøre noe på kommando;
    • lese opp en kommando fra sjefen;
    • hunden må lære å lystre kommando
  2. myndighet til å gi ordre;
    Eksempel
    • nestkommanderende overtok kommandoen;
    • hun hadde kommandoen over letemannskapene
  3. høyere militærmyndighet
  4. lett bevæpnet militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall og lignende
  5. ordre en gir til en datamaskin for å få den til å utføre en bestemt operasjon

eliteavdeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

militær (2 avdeling av utvalgte, topptrente soldater

lønningskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor eller avdeling som står for utbetaling av lønn i en virksomhet

lærerutdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

lærerutdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdanning som gir kompetanse som lærer
Eksempel
  • lærerutdanningen har blitt et femårig masterstudium;
  • avdeling for lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø

medisinsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder legevitenskapen
    Eksempel
    • det medisinske studiet
  2. indremedisinsk;
    til forskjell fra kirurgisk
    Eksempel
    • medisinsk avdeling på sykehuset
  3. som gjelder eller blir brukt i legebehandling
    Eksempel
    • medisinsk behandling;
    • medisinske instrumenter;
    • medisinske planter;
    • bomull til medisinsk bruk

krigstjenestekort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kort som med jevne mellomrom sendes vernepliktige, med beskjed om frammøtested ved mobilisering og hvilken militær avdeling de hører til

livvakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Leibwache

Betydning og bruk

  1. avdeling soldater som holder vakt for en fyrste eller en annen framstående person;
  2. person som holder seg i nærheten av en framstående person for å beskytte mot angrep
    Eksempel
    • presidenten hadde en livvakt på hver side

kvartermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. befal i Hæren og Luftforsvaret som forvalter materiellet ved en avdeling
  2. befal i Sjøforsvaret med grad som svarer til sersjant i Hæren og Luftforsvaret

kontor

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, av latin computare; se konto

Betydning og bruk

  1. lokale for administrasjon, planlegging, forskning eller lignende
    Eksempel
    • han jobber på kontor;
    • FNs kontor i Wien;
    • færre politifolk skal sitte på kontor og administrere
  2. arbeidsrom, innredet blant annet med kontorpult og kontorstol, for én person
    Eksempel
    • ha eget kontor;
    • bli kalt inn på sjefens kontor
  3. avdeling i departement eller annen større offentlig institusjon;
    Eksempel
    • statsministerens kontor
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: lokale for tjenesteytende virksomhet

Nynorskordboka 127 oppslagsord

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset

marsjere

marsjera

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Tyding og bruk

  1. gå ordna i flokk;
    Døme
    • marsjere i takt;
    • elevane marsjerer inn i klasserommet;
    • marsjere etter musikk
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Døme
    • prøyssarane var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere eit standpunkt
    Døme
    • mindretalet marsjerte ut av møtelokalet etter røystinga
  4. leie ei militær avdeling i slutta orden
    Døme
    • marsjere ei avdeling

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at pasientane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    • land ein ikkje fritt kan reise til
    • fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar

mellomspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. overgang i eit musikkstykke;
    instrumentalspel mellom versa i ein song
  2. i skodespel: innskoten avdeling mellom to akter;
  3. hending som utgjer eit avbrot i noko;

kontrollavdeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avdeling (1) i ei verksemd som har ansvar for å føre kontroll (1)

haldt 2

interjeksjon

Opphav

opphavleg imperativ av halde

Tyding og bruk

kommandoord, særleg i militæret: stopp (2, 1), vent (2
Døme
  • avdeling haldt!
  • kommandere ‘haldt’

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    • gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    • spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    • byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    • skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint

kommando

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kommandere

Tyding og bruk

  1. befaling, påbod, ordre
    Døme
    • handle på kommando;
    • lese opp ein kommando frå sjefen;
    • hunden må lære å lystre kommando
  2. ansvar og makt som sjef;
    Døme
    • han hadde kommandoen over vaktstyrken
  3. høgare militærstyresmakt
  4. lett væpna militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall eller liknande
  5. ordre ein gjev ein datamaskin for å få han til å utføre ein bestemd operasjon

eliteavdeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

militær (2 avdeling av utvalde, topptrena soldatar