Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
88 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn, egentlig perfektum partisipp

Betydning og bruk

  1. om plante(del): inntørket
    Eksempel
    • en vissen blomst;
    • vissent løv
  2. om kroppsdel: slapp og kraftløs
    Eksempel
    • armen ble vissen av slaget
    • i overført betydning:
      • en liten vissen fyr
Artikkelside

visne

verb

Opphav

norrønt visna; av vissen

Betydning og bruk

  1. bot. tørke bort
    Eksempel
    • blomstene visnet;
    • visne og dø
  2. svinne hen, forfalle;
    særlig om kroppsdel: miste kraft, bli maktesløs
    Eksempel
    • armen visnet bort av slaget;
    • føttene visnet av tretthet;
    • smilet hennes visnet
Artikkelside

venstrearm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

armen på venstre side
Eksempel
  • brekke venstrearmen
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut og inn hos noen
    være stadig gjest hos (noen)
  • gå ut
    også: gå på byen, på restaurant, i selskap eller lignende
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    ha et godt, sunt utseende
  • vite verken ut eller inn
    ikke ha noen utvei, se vite
Artikkelside

underarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av armen mellom albue og håndledd
Artikkelside

sveiv 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre en sveiv med armen
Artikkelside

slynge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sløngva; av slynge (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå med armen i slynge
    • bandasje lagt i vindinger
      • legen la en blodstansende slynge
  2. redskap til å slynge stein med;
    apparat til å slynge noe i
    Eksempel
    • honningslynge
Artikkelside

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. det å slå
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • hjertet slår ca. 70 slag i minuttet;
    • klokka slo tolv slag
  2. noe som rammer en
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange
  3. plutselig lammelse
    Eksempel
    • dø av slag;
    • hjerteslag
  4. væpnet kamp
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • tape, vinne et slag
  5. enkelt omgang av spill eller lek
    Eksempel
    • et slag krokket, kort
  6. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  7. Eksempel
    • slag på en jakke
  8. løstsittende overplagg uten ermer
    Eksempel
    • regnslag
  9. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  10. i sammensetninger: noe til å slå mot
    Eksempel
    • anslag, spikerslag

Faste uttrykk

  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
  • ikke, aldri det slag
    ikke det spor
  • med ett slag
    plutselig
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for (noe)
  • stå for slag
    også: tåle en påkjenning
Artikkelside

slit 2, slitt

substantiv intetkjønn

Opphav

av slite

Betydning og bruk

  1. forstrekning;
    Eksempel
    • få et slit i armen
  2. Eksempel
    • et sviende slit i mellomgolvet
Artikkelside

overarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste del av armen fra skulderledd til albue;
til forskjell fra underarm
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

forlengd arm

Tyding og bruk

person, institusjon eller liknande som handlar på vegner av nokon andre (i ei sak eller ein situasjon);
Sjå: forlengje
Døme
  • vere den forlengde armen til industriselskapa i lokalmiljøet;
  • dei meinte at fylkesmannen, som statens forlengde arm, måtte finne ei løysing
Artikkelside

halvlang

adjektiv

Tyding og bruk

særleg om klede, fottøy: som når midt på leggen eller midt fram på armen
Døme
  • halvlange støvlar;
  • ein halvlang kjole;
  • halvlange ermar
Artikkelside

grep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gripe

Tyding og bruk

  1. det å gripe med hendene;
    Døme
    • ta eit fast grep i armen;
    • opne boksen med eit enkelt grep
  2. jamfør veggrep
    Døme
    • bildekk med godt grep
  3. Døme
    • stramme grepet om undersåttane;
    • ha eit godt grep på publikum
  4. Døme
    • ha det rette grepet på arbeidet
  5. Døme
    • eit lurt grep;
    • gjere nokre stygge grep
  6. mengd ein kan ta i ei hand;
    Døme
    • eit grep mjøl
  7. plassering av fingrar på visse instrument
    Døme
    • kunne tre grep på gitar
  8. i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar;
    jamfør trollgrep

Faste uttrykk

  • falle for eige grep
    øydeleggje for seg sjølv
  • ta grep
    ta kontroll
    • dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse
Artikkelside

olbogekrok

substantiv hankjønn

Opphav

av olboge (1

Tyding og bruk

krok som blir danna mellom over- og underarm når armen er bøygd;
jamfør armkrok
Døme
  • hoste og nyse i olbogekroken
Artikkelside

armbrot, armbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

beinbrot (1) i armen
Artikkelside

frihand

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • på frihand
    • utan hjelperåder som linjal eller liknande
      • teikne på frihand;
      • mure på frihand
    • utan å stø armen på noko
      • skyte på frihand
Artikkelside

visne

visna

verb

Opphav

norrønt visna; av visen

Tyding og bruk

  1. i botanikk: tørke (3, 3) bort
    Døme
    • blomstrane visna av vassløyse
  2. særleg om kroppsdel: miste kraft, bli maktlaus, stivne;
    skrumpe inn
    Døme
    • armen visna vekk av slaget;
    • vere så trøytt at føtene visnar;
    • bruke musklane så lite at dei visnar bort;
    • smilet visna bort
Artikkelside

underarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av armen mellom olboge og handledd
Artikkelside

trote 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þroti; samanheng med truten

Tyding og bruk

trutning, opphovning på ein kroppsdel;
Døme
  • kome trote i såret, i armen, i juret;
  • troten har gått ned, har svana
Artikkelside

tatovering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tatovere
  2. tatovert figur
    Døme
    • han har ei tatovering på armen
Artikkelside
Side 3 av 5