Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
258 treff
Bokmålsordboka
121
oppslagsord
e-handel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
handel av produkter eller tjenester gjennom elektroniske systemer som internett
;
elektronisk handel
Artikkelside
elektronisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder eller bygger på
elektronikk
(3)
Faste uttrykk
elektronisk brev
enkelt dokument
eller
brev av elektronisk post
;
jamfør
e-brev
elektronisk databehandling
eldre betegnelse for behandling av data med elektroniske hjelpemidler,
særlig
datamaskiner
;
jamfør
EDB
elektronisk handel
handel av produkter eller tjenester gjennom elektroniske systemer som internett
;
jamfør
e-handel
elektronisk krigføring
bruk eller ødeleggelse av blant annet elektroniske sambandsmidler i krig
elektronisk musikk
musikk som er framstilt elektronisk
;
elektronika
elektronisk post
system for utveksling av elektroniske dokumenter, brev og meldinger; enkeltbrev sendt elektronisk
;
jamfør
e-post
elektronisk sigarett
elektronisk
apparat som ligner på en
sigarett
til inhalering av fordampet smakstilsatt væske som inneholder nikotin
;
jamfør
e-sigarett
elektronisk signatur
signering av dokumenter gjennom elektroniske systemer som internett
;
jamfør
e-signatur
elektronisk signatur vil erstatte underskriften din
elektronisk spor
spor
(1)
etter elektronisk aktivitet
Artikkelside
dampfart
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ferdsel med
dampbåt
Eksempel
handel basert på dampfart
Artikkelside
hub
,
hubb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
høbb
Opphav
fra
engelsk
‘nav’
Betydning og bruk
samlingssted for aktivitet, trafikk, handel
og lignende
;
knutepunkt
Eksempel
vi skal være en hub for reiselivet
;
byen er i ferd å bli en teknologisk hub
i IT: enhet som kobler sammen flere datamaskiner i et nettverk
Artikkelside
ladested
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lade
(
2
II)
og
sted
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: tettsted uten rettighetene som en
kjøpstad
hadde, blant annet til å drive handel
Artikkelside
kunsthandler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som driver handel med
kunst
(3)
Artikkelside
kjøpskål
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: skål som drikkes for å bekrefte en handel
Eksempel
drikke
kjøpskål
Artikkelside
kjøp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kaup
;
se
kaup
Betydning og bruk
det å skaffe seg noe mot betaling
Eksempel
drive
kjøp
og salg
avtale om handel
Eksempel
de gikk fra kjøpet
noe som er kjøpt
Eksempel
vise fram sitt siste
kjøp
Faste uttrykk
oven i kjøpet
i tillegg til
;
til og med
på kjøpet
i tillegg til det som er avtalt eller forventet
båtplass følger med på kjøpet av eiendommen
;
da jeg kjøpte ny dress, fikk jeg med et slips på kjøpet
ta med på kjøpet
måtte regne med
;
finne seg i
litt høyere strømutgifter får vi ta med på kjøpet
Artikkelside
kjøpmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
selvstendig næringsdrivende som driver handel
;
handelsmann
,
detaljist
Artikkelside
kjøpstad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kaupstaðr
Betydning og bruk
eldre betegnelse for by med rettigheter til å drive handel
eller
andre næringsveier
Artikkelside
Nynorskordboka
137
oppslagsord
mellommann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person eller instans som fungerer som bindeledd mellom to partar, til dømes i ein handel eller i konflikt
;
formidlar
;
meklar
Artikkelside
kornmonopol
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einerett på handel med korn og mjøl
Døme
det danske kornmonopolet
forretning som har
kornmonopol
(1)
Artikkelside
næringsliv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samla økonomisk verksemd, produksjon og handel i eit område,
til dømes
eit land
eller
ein kommune
Døme
det private næringslivet
;
næringslivet i Noreg er dominert av industri og tenesteytande næringar
Artikkelside
næringsbrev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
næring
Tyding og bruk
om eldre forhold: offentleg dokument som gav rett til å drive handel (handelsbrev)
eller
handverk (handverksbrev)
Artikkelside
kommittent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
komité
Tyding og bruk
person som gjev ein annan eit oppdrag eller ei fullmakt
;
person som overlèt til ein annan å drive handel for seg
;
jamfør
kommisjonær
Artikkelside
kommers
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
commercium
‘handel’
Tyding og bruk
eldre nemning for handel
ståk
(1)
;
oppstyr
;
moro
(
1
I)
Døme
halde kommers
Artikkelside
elektronisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
eller
byggjer på
elektronikk
(3)
Faste uttrykk
elektronisk brev
einskilt dokument eller brev av elektronisk post
;
jamfør
e-brev
elektronisk databehandling
eldre nemning for behandling av data med elektroniske hjelpemiddel, særleg datamaskin
;
jamfør
EDB
elektronisk handel
handel av produkt eller tenester gjennom elektroniske system som internett
;
jamfør
e-handel
elektronisk krigføring
bruk eller øydelegging av mellom anna elektroniske sambandsmiddel i krig
elektronisk musikk
musikk som er framstilt elektronisk
;
elektronika
elektronisk post
system for utveksling av elektroniske dokument, brev og meldingar
;
jamfør
e-post
elektronisk sigarett
elektronisk
apparat som liknar på ein
sigarett
til inhalering av fordampa smakstilsett væske som inneheld nikotin
;
jamfør
e-sigarett
elektronisk signatur
signering av dokument gjennom elektroniske system som internett
;
jamfør
e-signatur
juridisk bindande avtalar med elektronisk signatur
elektronisk spor
spor
(
1
I
, 1)
etter elektronisk aktivitet
Artikkelside
e-handel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
handel av produkt eller tenester gjennom elektroniske system som internett
;
elektronisk handel
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitja att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill, vere forvirra
han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100