Artikkelside

Nynorskordboka

meklar

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein meklarmeklarenmeklararmeklarane

Opphav

av lågtysk mekeler; jamfør mekle

Tyding og bruk

  1. person som meklar i ein tvist
  2. mellommann ved kjøp og sal, inngåing av kontraktar eller liknande