Bokmålsordboka
kaup
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kaup | kaupet | kaup | kaupakaupene |
Opphav
norrønt kaup ‘kjøp, avtale, pris’; trolig beslektet med latin caupo ‘kremmer’, ny betydning fra fransk coup ‘brå bevegelse’Betydning og bruk
godt kjøp, godt bytte, kupp