Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

minstebarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: den yngste i en søskenflokk
Eksempel
  • minstebarnet fyller år i dag

kreditere

verb

Betydning og bruk

  1. føre inn på kreditsiden i et regnskap;
    Eksempel
    • beløpet er kreditert kontoen
  2. gi æren for;
    Eksempel
    • samtlige ansatte skal krediteres for bedriftens gode resultat;
    • det siste målet ble kreditert den yngste spilleren

kvartærtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den yngste perioden i jordhistorien, som omfatter de siste 2,58 millioner årene;

kvartærperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den yngste perioden i jordhistorien, som omfatter de siste 2,58 millioner årene;

junior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av junior (2

Betydning og bruk

  1. (klasse for) yngre idrettsutøver
    Eksempel
    • han er junior ennå;
    • vinne NM for juniorer;
    • stille i junior
  2. i ubestemt form entall: den yngste av to mannlige familiemedlemmer;
    sønn i huset
    Eksempel
    • jeg traff bare junior hjemme
  3. yngre eller uerfaren person på en arbeidsplass eller lignende
    Eksempel
    • bedriften betalte sine juniorer godt

juniorsjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

yngste sjef i et firma

jakobsstige

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Jakob, den yngste sønnen til patriarken Isak, jamfør 1. Mos. 28

Betydning og bruk

  1. stige som patriarken Jakob i en drøm så reist opp til himmelen;

engelsk mil

Betydning og bruk

lengdemål lik 1609,3 meter;
Eksempel
  • den yngste som noen gang har løpt en engelsk mil på under fire minutter

hellig enfold

Betydning og bruk

stor grad av naivitet;
Se: enfold
Eksempel
  • faren så hellig enfold i sin yngste sønn

kvartær 1

substantiv hankjønn eller ubøyelig

Betydning og bruk

den yngste perioden i jordhistorien, som omfatter de siste 2,58 millioner årene;

Nynorskordboka 25 oppslagsord

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (9)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

kvartærperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: den yngste perioden i jordhistoria, som femner om dei siste 2,58 millionar åra;

kvartærtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: den yngste perioden i jordhistoria, som femner om dei siste 2,58 millionar åra;

kvartær 1

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

den yngste perioden i jordhistoria, som femner om dei siste 2,58 millionar åra;

karusell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk

Tyding og bruk

  1. på tivoli og liknande: dreieskive eller hjul med sitjeplassar som blir dreid snøgt rundt
    Døme
    • køyre karusell;
    • ingen skal få meg opp i ein karusell
  2. i overført tyding: annsemd, køyr
    Døme
    • karusell av søksmål
  3. serie av idrettskonkurransar
    Døme
    • skirenna utgjer ein karusell med felles premiering til dei yngste

Faste uttrykk

  • køyre karusell med
    om fotballspelar: vere så overlegen at motspelaren ikkje får tak i ballen
    • dei køyrde karusell med bortelaget

juniorsjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

yngste sjef i eit firma

junior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av junior (2

Tyding og bruk

  1. (klasse for) yngre idrettsdeltakar
    Døme
    • han er junior enno;
    • NM for juniorar;
    • stille i junior
  2. i ubunden form eintal: den yngste av to mannlege familiemedlemer;
    son i huset
    Døme
    • kvar er junior?
  3. yngre eller urøynd person på ein arbeidsplass eller liknande
    Døme
    • juniorane i firmaet

jakobsstige

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Jakob, den yngste sonen til patriarken Isak, jamfør 1. Mos. 28

Tyding og bruk

  1. stige opp til himmelen som patriarken Jakob såg ein draum;

grendeskule, grendeskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skule for ei grend, ofte berre dei yngste klassene og stundom kombinert med førskule;
til skilnad frå sentralskule

yngstemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. yngste mannlege person i ein flokk, yngste mannlege deltakar eller medlem
    Døme
    • han var yngstemann på laget
  2. ung mann eller gut som er tilsett ved ei bedrift og liknande til å gjere lettare, tilfeldig arbeid
    Døme
    • han var tilsett som yngstemann på lageret hos Pedersen & Co.