Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

litot

substantiv hankjønn

Opphav

gresk litotes, av litos ‘enkel’

Betydning og bruk

talefigur der en sier mindre enn en mener, for eksempel ‘ikke verst’ for ‘svært bra’, understatement, underdrivelse;
motsatt hyperbol
Artikkelside

ikke å forakte

Betydning og bruk

ikke verst;
ganske god;
Eksempel
  • litt søvn er ikke å forakte;
  • et godt måltid er ikke å forakte
Artikkelside

ta høyde for

Betydning og bruk

ta med i beregningen;
Se: høyde
Eksempel
  • de har tatt høyde for at det verst tenkelige kan skje
Artikkelside

ikke så verst

Betydning og bruk

ganske bra;
Se: verst
Eksempel
  • det ble ikke så verst
Artikkelside

høyde 2

substantiv hankjønn

høgde 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til forskjell fra bredde (1, 1) og lengde (1, 1)
    Eksempel
    • måling av høyde;
    • høyden fra gulv til tak er tre meter
  2. nivå i forhold til et lavere nivå
    Eksempel
    • flyet taper høyde
  3. i musikk: øverste tonene i skalaen eller i en stemme;
    jamfør tonehøyde
    Eksempel
    • stemmen bar i høyden
  4. grad av størrelse, utvikling eller lignende
    Eksempel
    • på høyden av karrieren;
    • prisene når nye høyder;
    • ikke være helt på høyden

Faste uttrykk

  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • i høyden
    • oppover
      • stable i høyden
    • maksimalt, ikke mere enn
      • det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
  • på høyde med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • politiet er på høyde med situasjonen;
    • hun følte seg ikke på høyde med situasjonen
  • på høyde med
    • like god
      • vi er på høyde med våre konkurrenter
    • på omtrent samme breddegrad som
  • ta høyde for
    ta med i beregningen
    • de har tatt høyde for at det verst tenkelige kan skje
Artikkelside

versting

substantiv hankjønn

Opphav

svensk

Betydning og bruk

ungdom som er eller står i fare for å bli kriminell og stoffavhengig
  • noen eller noe som er verst i en viss sammenheng
    • bedriften er av verstingene blant miljøsynderne;
    • han er en versting på fotballbanen – blant dem som spiller styggest
Artikkelside

ueffen

adjektiv

Opphav

av lavtysk effen; samme opprinnelse som tysk eben ‘jevn’

Betydning og bruk

egentlig om tall: ulike;
nå bare i overført betydning i uttrykket
Eksempel
  • ikke ueffen – ikke verst, ganske bra
Artikkelside

tålelig

adjektiv

Opphav

norrønt þolanligr

Betydning og bruk

  1. noenlunde bra, ikke så verst
    Eksempel
    • tålelig vær;
    • han er ikke tålelig – utålelig
  2. mest som adverb:
    Eksempel
    • hun hadde det tålelig bra i fengselet
Artikkelside

pessimisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pessimus ‘verst’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: den oppfatning at livet er lidelse og tilværelsen uten verdi
  2. det å se mørkt på tilværelsen og vente seg det verste, svartsyn;
    motsatt optimisme
Artikkelside

frende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frændi, presens partisipp av frjá ‘elske’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for slektning
    Eksempel
    • frende er frende verst
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

ikkje å forakte

Tyding og bruk

ikkje verst;
ganske god;
Sjå: forakte
Døme
  • litt søvn er ikkje å forakte;
  • eit godt måltid er ikkje å forakte
Artikkelside

ueffen

adjektiv

Opphav

av u- og lågtysk effen; same opphav som tysk eben ‘jamn’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • (slett) ikkje ueffen – ikkje verst, nokså god, smart
Artikkelside

slett 3

adjektiv

Opphav

norrønt sléttr; i tyding 3 tysk schlecht

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slette marker og åkrar;
    • slett som eit stovegolv
    • glatt, hål
      • skaftet var rundt og slett;
      • klatre i slette bergveggen
  2. Døme
    • rett og slett
  3. Døme
    • ei slett framsyning;
    • ha ein slett moral
Artikkelside

pessimisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pessimus ‘verst’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det synet at livet er liding og tilværet utan verdi
  2. det å sjå mørkt på tilværet og vente seg det verste;
    svartsyn, motsett optimisme
Artikkelside

frende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frændi, presens partisipp av frjá ‘elske’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for slektning
    Døme
    • vener og frendar;
    • frende er frende verst
Artikkelside

forakte

forakta

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘ikkje akte’

Tyding og bruk

ha låge tankar om, sjå ned på;
Døme
  • forakte veikskap;
  • forakte seg sjølv;
  • forakte sitt eige opphav

Faste uttrykk

  • ikkje å forakte
    ikkje verst;
    ganske god
    • litt søvn er ikkje å forakte;
    • eit godt måltid er ikkje å forakte
Artikkelside

aller

adverb

Opphav

genitiv fleirtal av norrønt allr ‘all’

Tyding og bruk

forsterkande føre superlativ: av alle (alt)
Døme
  • aller best, helst, mest, størst;
  • som aller snarast – ei snarvending

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    det høgheilage;
    skjemtande: (oftast) bestestova, kontoret til sjefen
  • ikkje så aller verst
    brukeleg
Artikkelside
Side 2 av 3