Bokmålsordboka
versting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en versting | verstingen | verstinger | verstingene |
Opphav
svenskBetydning og bruk
ungdom som er eller står i fare for å bli kriminell og stoffavhengig
- noen eller noe som er verst i en viss sammenheng
- bedriften er av verstingene blant miljøsynderne;
- han er en versting på fotballbanen – blant dem som spiller styggest