Bokmålsordboka
versting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en versting | verstingen | verstinger | verstingene |
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
noen eller noe som er verst i en viss sammenheng
Eksempel
- verstingene i trafikken;
- bedriften er av verstingene blant miljøsynderne