Bokmålsordboka
verst 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| verst | verst | verste | verste |
Opphav
norrønt verstr, superlativ av ond, vond; jamfør verreBetydning og bruk
mest ugunstig;
dårligst, minst god;
mest negativ;
mest ubehagelig;
mest utrivelig
Eksempel
- den verste dagen i livet;
- den verste tørken på mange år;
- mitt verste mareritt;
- det gikk verst på tyskprøven;
- det blir verst for deg selv;
- Jon var verst av alle
- brukt som substantiv:
- det verste gjenstår;
- det er det verste jeg har hørt!
- det var det verste du kunne ha sagt;
- frykte det verste og håpe det beste
Faste uttrykk
- i verste falldersom det mest ugunstige hender
- i verste fall må vi flytte herfra
- ikke så verst
- ganske bra
- konserten ble ikke så verst
- ikke lite;
ganske, temmelig- de var ikke så verst fornøyd med innsatsen
- som verstpå det mest intense;
i høyeste grad- når det stormer som verst
- verre enn verstsvært ille