Bokmålsordboka
ueffen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ueffen | ueffent | uefne | uefne |
Opphav
av lavtysk effen; samme opprinnelse som tysk eben ‘jevn’Betydning og bruk
egentlig om tall: ulike;
nå bare i overført betydning i uttrykket
Eksempel
- ikke ueffen – ikke verst, ganske bra