Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
94 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

korte av på

Betydning og bruk

slå av på, minke (lønn, vederlag);
Se: korte
Artikkelside

fabrikkjører, fabrikk-kjører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sportsutøver som mot visse vederlag forplikter seg til å bruke utstyr fra en bestemt fabrikk (1)
Eksempel
  • han er fabrikkjører for Subaru
Artikkelside

lønne seg

Betydning og bruk

gi (god) fortjeneste, gi rimelig vederlag;
Se: lønne
Artikkelside

bytte bort

Betydning og bruk

gi fra seg mot vederlag;
Se: bytte
Eksempel
  • hun ville ikke bytte bort dette for noe;
  • fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag
Artikkelside

godtgjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

penger (eller noe annet) som brukes til å godtgjøre (1) noe;
betaling, lønn, påskjønnelse;
Eksempel
  • få godtgjørelse for ekstraarbeidet
Artikkelside

godtgjøre

verb

Betydning og bruk

  1. gi vederlag for;
    erstatte, dekke, bøte;
    Eksempel
    • få godtgjort utgiftene sine
  2. Eksempel
    • kan du godtgjøre påstandene dine?
Artikkelside

gjengjeld

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk egentlig ‘tilbakebetaling’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre gjengjeld

Faste uttrykk

  • gjøre til gjengjeld
    gjøre som motytelse, i stedet
  • til gjengjeld
    • som motytelse
      • de hjelper deg, men til gjengjeld må du sverge dem evig troskap
    • på den andre siden;
      derimot, i stedet
      • jeg arbeider langsomt, til gjengjeld er jeg svært nøyaktig
Artikkelside

drosjeløyve

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løyve (1, 2) til å drive drosjetransport mot vederlag
Artikkelside

avsavnsgodtgjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

vederlagsfri

adjektiv

Betydning og bruk

uten vederlag
Eksempel
  • få noe vederlagsfritt
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitja att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill, vere forvirra
    • han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside

løne, lønne

løna, lønna

verb

Opphav

norrønt launa; av løn (1

Tyding og bruk

  1. gje i vederlag
    Døme
    • løne nokon for noko
    • brukt som adjektiv
      • lønande arbeid
  2. gje løn;
    betale for arbeid;
    jamfør lønt (2)
    Døme
    • løne nokon godt;
    • bedrifta lønte dei dårleg

Faste uttrykk

  • løne seg
    • gje (god) forteneste;
      gje rimeleg vederlag
      • drifta løner seg ikkje
    • vere klokt;
      vere umaken verdt
      • det løner seg ikkje å bli sint
Artikkelside

løne seg

Tyding og bruk

Sjå: løne
  1. gje (god) forteneste;
    gje rimeleg vederlag
    Døme
    • drifta løner seg ikkje
  2. vere klokt;
    vere umaken verdt
    Døme
    • det løner seg ikkje å bli sint
Artikkelside

kontorhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å eige eller leige kontorlokale
Døme
  • få vederlag for privat kontorhald
Artikkelside

fabrikkøyrar, fabrikk-køyrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sportsutøvar som mot visse vederlag forpliktar seg til å bruke utstyr frå ein særskild fabrikk (1)
Døme
  • han er fabrikkøyrar for Subaru
Artikkelside

byte bort

Tyding og bruk

gje frå seg mot vederlag;
Sjå: byte
Døme
  • han ville ikkje ha bytt bort noko av dette
Artikkelside

godtgjere

godtgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gje vederlag for;
    erstatte, dekkje, bøte;
    Døme
    • godtgjere skaden;
    • dei godtgjorde utgiftene
  2. Døme
    • godtgjere påstandane;
    • han har godtgjort at han er frisk
Artikkelside

godtgjersle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pengar (eller noko anna) som blir nytta til å godtgjere (1) noko;
betaling, løn, påskjøning;
Døme
  • godtgjersle for tapt arbeidsforteneste;
  • få godtgjersle for ærendet
Artikkelside

forskylde

forskylda

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere seg fortent til;
    Døme
    • få løn som forskyldt
  2. gje vederlag;
    Døme
    • forskylde ein (for) tenesta
Artikkelside

dekning 2, dekking 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. betaling som er likeverdig med ein gjeldssum;
    Døme
    • dekning av nødvendige kostnader;
    • full dekning for budsjettet
  2. Døme
    • ha dekning for det ein seier;
    • med dekning i regelverket
  3. Døme
    • stemnet fekk god dekning i pressa;
    • journalistisk dekning
  4. signal (3) for mobiltelefon, trådlaust nettverk eller liknande
    Døme
    • ha dekning på mobiltelefonen;
    • område med dårleg dekning
  5. det å fylle eit samfunnsmessig behov
    Døme
    • barnehage med full dekning;
    • legekontoret hadde god dekning i området
Artikkelside
Side 2 av 6